Ja, til begge to som kommenterte forrige innlegg. Og i TPACK fant jeg mye som gav meg en bedre oversikt over hva teknologi er i forhold til både fag og pedagogikk. Ganske klargjørende tekst. Helt enig med deg Berit. ...
Tenker kanskje at ledelse i forhold til IKT på en måte er litt vanskeligere enn annen endring. Når jeg tenker på egne erfaringer... Ser at dette er et ømt punkt for mange på egen skole og kan vel kanskje lure litt på hvorfor... Kan bare referer til at rektor fikk laget en undersøkelse hvor alle lærere skulle fortelle om hva de behersket, kjente til, brukte osv. Dette var en ganske omfattende test og det endte med at 33% av kollegiet ikke svarte. Noen skrev også sinte mailer til rektor og lurte på hvorfor dette var nødvendig! Lurer på om en del følte at de mistet litt respekt og ansikt....Kanskje det er her litt av utfordringen ligger?
Vi arbeider for tiden på min skole med vårt grunnleggende læringssyn og trekker linjer til den type vurdering som gjøres av den enkelte. Dette er et formidabelt arbeid, og mange sier at de har et læringssyn, men hvor dette ikke gjenspeiles i den praksis, de metoder som brukes og den vurderingspraksis som foregår. Hvorfor denne "missing link" mellom teori og praksis? Jeg tror mange oppriktig mener at det er samsvar med det læringssyn som de forfekter og det som gjøres i klasserommet. Og de finner det vanskelig å gå fra kjente former og metoder, til noe annet når de må speile sine egne holdninger mot praksis. Kanskje jeg kan våge å trekke linjene i denne "endrings vegringen" helt til IKT arbeidet? I denne forbindelse kan jeg trekke frem et sitat fra kap. 11 "Læringslandskap i endring - en utfordring for skoleutvikling". Kjenner at jeg vil finne tilbake til de studier dette sitatet referer seg til: "Studier viser at lærere lettere tar i bruk nye digitale medier hvis de kan anvende disse i tråd med sitt eksisterende pedagogiske grunnsyn (Ertmer 2005, Veen 1993)" s. 217.
Hvis jeg trekker sitatet langt kan jeg si at ja, det stemmer med mine erfaringer. Men ikke bare.... Kan jeg trekke den slutning at de som er for formidlingspedagogikk ikke så lett tar i bruk digitale medier hvis de brukes av elever til konstruksjon av kunnskap? Vil det si at lærere som grunnleggende baserer seg på et sosialkonstuktivistisk læringssyn (ikke bare det) lettere tar ibruk IKT i pedagogisk arbeid? Det er nærliggende å trekke denne slutningen, men vet at det er litt vel lettvint.
Du skriver:
SvarSlett"Tenker kanskje at ledelse i forhold til IKT på en måte er litt vanskeligere enn annen endring."
Mener du at dette skyldes at teknologiens "iboende" verdier (jfr dette med teknologisyn fra samlinga) kolliderer med lærernes syn på læring og kunnskap? Hvilke konklusjoner trekker vi så av det?
Ja, her tror jeg faktisk at tekonologiens iboende verdier, herunder hva teknologien kan være, men også en uvitenhet omkring teknologien som gjør at at det virker som det kolliderer med lærernes syn på læring og kunnskap. En kjapp konklusjon kan være at lærere er altfor redd for det ukjente, redd for det å miste "kontrollen" og kanskje (hvis jeg trekker det langt) egentlig forfekter et behavioristisk læringssyn som også viser seg i klasserommet. Utfordringene ligger i å utfordre lærernes arbeidsmåter og herunder læringssyn (tror jeg). Det er hvertfall dette vi er begynt å arbeide med på min skole.
SvarSlettLæringslandskapet er i endring og det er en utfordring for skoleledelse.I tillegg er kunnskapsbegrepet i endring.
SvarSlettNår kontekster endrer seg:" medfører det at selve vikårene for å lære,undervise og vurdere også er i ferd med å endre seg."(Hauge,Lund,Vestøl 2007:Undervisning i endring s.30) Læreren blir utfordret til å lage undervisningsopplegg på nye måter. Samtidig endres vår oppfattelse av hva gyldig kunnskap er i det 21.århundre. Deler av pensumboka jeg har referert tiler en befrielse å lese,den setter ord på en del av problemstillinger jeg tror alle lærere føler på kroppen i møte med den digitale livsverden. De som av ulike grunner ikke klarer å forholde seg like raskt til endringer. Historiske og institusjonelle føringer endres ikke gjennom korte kurs og programvare. De sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjoner må ses i sammenheng med teknologien.(Cuban 2001) For meg som har vært ute av grunnskolen en tid er dette en god måte å tenke på.
IKT som verktøy mener jeg er sentralt. Når en ser nytteverdien og ikke minst merverdien av IKT i undervisningen, blir utgangspunktet et annet.
SvarSlettEn del av vegringen har kanskje med det ukjente å gjøre, og om en da samtidig ikke ser nytteverdien blir det både skremmende og uten merverdi.
Det å gjøre IKT enkelt og tilgjengelig er avgjørende. I helgen skulle jeg jobbe med disse kommentarene, men da nettverket ikke fungerte ble det med et mer komplisert. Der er nøkkelen for oss ledere -gjør det enkelt og tilgjengelig (også for oss selv...)
Ser at mye av det som jeg kommenterte på Elisabeths blogg også er relevant her. Det er et enormt behov for entusiastiske enkeltindivider for å bane vei, men kanskje er like viktig er at skolen ikke "gaper" for høyt i starten, men tar utviklingen i små og overkommelige steg. Ute i skolene vil det alltid være lærere som kvier seg for å ta alt dette nye innover seg og ta det i bruk. Erstad og Hauge (2011)påpeker at det ofte forventes at endringer i skolene skal skje raskt, men at det ofte er lite forståelse for at endringer som krever bruk av nye verktøy og nye tenkemåter tar tid å få implementert i organisasjonene. Ledelsen vil her spille en viktig rolle. Først og fremst ved å være en god rollemodell, ergo ta det i bruk selv. Dernest vil det være viktig å finne gode innfallsvinkler for å få kollegiet til å se verdien av å ta ny teknologi i bruk i såvel undervisning som i andre jobbsammenhenger. Skolering slik at brukerne føler seg trygg på egen bruk vil kanskje være det viktigste av alt. Ingen lærere har vel lyst til å forsøke å bruke en teknologi ute i klasserommene som de selv ikke føler seg nærmest 100% sikre på at de mestrer.
SvarSlett