Blogging?

Da er refleksjonsnotatet levert og det ble akkurat det: refleksjon. Denne formen for oppgaveskriving var god for meg. Den har ikke føltes som om jeg har måtte ta meg selv i nakken, lese teori og skrive. Kanskje fordi denne modulens tema er noe jeg har jobbet mye med selv? Ikke bare det, men jeg tror jeg har fått noe mer utav å ha en litt friere form for skriving. Utviklingen og læringen skal jo skje i meg, men jeg må jo samtidig vise noe kompetanse som kan være gjenstand for vurdering.

Jeg har de siste årene hatt meget stort utbytte av at andre deler. At andre bruker tiden sin til å legge ut kommentarer på blogger, twitter, del og bruk osv. Jeg er med i mange ulike digitale "grupper" online, men jeg husker spesielt for 3-4 år siden da jeg hadde en læringsskurve som ikke var sann, den helgen jeg bestemte meg for å gjøre meg kjent innenfor Twitter verden. Jeg brukte mange timer til å se igjennom linker, artikler etc som andre kommenterte. Jeg har siden brukt Twitter for å følge nyhets strømmer fra konferanser, hendelser eller tema og er alltid mektig imponert over at det er så utrolig mange flinke mennesker som øser av sin kunnskap.

Resten av denne helgen går med til vurdering av mange engelske tekster fra en 8. klasse. Gleder meg nå til å dypdykke litt i deres kompetanse og  gleder meg til å tenke ut hvordan de er i ferd med å bli digitalt literate. Ser selvsagt at siden jeg er nokså datakyndig, så har jeg mulighet til å bruke spennvidden som ligger innenfor IKT for at elevene også kan bruke "verktøyet" aktivt i sin læring.

Jeg kommer nok igjen til å ta frem bloggingen for elevene mine. Siden jeg har gjort det selv, kan jeg se mange fordeler. Sist gang jeg brukte blogging for elevene mine, hadde ikke jeg selv blogget. Tror det blir litt annerledes nå.

Stadig på leit...

Lørdag morgen er jo min dag for oppdatering og jeg kom idag til å studere/lese om en konferanse holdt i England for 2 dager siden: Innovation in Education conferense. Og gårsdagens The Guardian ble det skrevet en artikkel om emnet, "How to takle innovation in education".  Denne artikkelen tar for seg mange av våre spørsmål og ihvertfall emnet for modulen vi arbeider med på Skoleleder studiet. Åpningen av artikkelen setter standarden for hva som kommer: "Technology offers the chance to re-imagine teaching, speakers at the Innovation in Education conference found." Dette samsvarer også hva Halvorsen skisserer i sin artikkel: "IKT og skolen - en skisse til aktivitetsteoretisk analyse", hvor IKT i skolen ikke bare dreier seg om fag og IKT, men det er noe kvalitativt mer noe. Og analysemodellen som Halvorsen bruker for å kunne fremstille den kompleksiteten skolene står overfor når vi skal arbeide med (bygger på Engeström 2001) hvor noen av forutsetningene for arbeid med IKT i skolen kan analyseres.

Jeg har også brukt mye Halvorsens skille mellom digital kompetanse og ferdigheter i bruk av digitale verktøy, når jeg snakker med skolefolk om IKT.  Innenfor dette ligger også det å kanskje være villig til å se helt nytt på hva læring er.  "True innovation isn't about the sophistication of your technology, discussion at a Q+A session concluded, but is about an unstinting willingness to welcome new approaches into classrooms." (Fra How to takle innovation in education) Vi må tenke nytt, IKT er ikke bare å sette strøm på noe vi allerede gjør. Jeg tror mange allerede er begynt å tenke annerledes, og andre er enig i at IKT er noe kvalitativt nytt. Men det store spørsmålet er jo hvordan implementere og arbeide med det?

Vi jobber i team, vi forsøker å initiere ny bruk, vi forsøker å holde fokus, vi forsøker å lede, men det er en missing link et eller annet sted. Det skjer jo lite?? Eller er det bare så store endringer at det må ta tid?
"Stephen Breslin, chief executive of FutureLab, looked at how difficult it is for novel approaches in teaching to translate from small, disconnected pilots to mainstream practice. A reliable driver of true innovation, he said, is need." (Fra How to takle innovation in education)
Ja, vi har mange som har gode ideer og jobber utrolig kreavtivt og jeg ser at mange får det til. Men hvordan bevege massene? Det er jo det vi har lest om og studert og blogget om....

"It also means school leaders being open to new ideas, and positively keen to foster the dynamism and creativity teachers and pupils face, as they work increasingly as co-learners in a fast-changing education journey." (Fra How to takle innovation in education) Jeg forsøker jo! Men er det nok?

Referanse:

• "How to takle innovation in education", The Guardian, Friday 18th November, Louise Tickle
• Halvorsen, K.A. (2007) IKT og skolen - en skisse til aktivitetsteoretisk analyse. I Haugaløkken og HOel. Gjennom ordene. Trondheim: Program for lærerutdanning. NTNU 

Pedagogisk lederskap

"Målet er hele tiden å bruke teknologien for å legge til rette for gode læringsprosesser for elevene. Dette forutsetter nytenkning om hva kunnskap er og hvordan undervisning best kan foregå." Dette sitatet skal være utgangspunktet mitt for fabulering denne gangen. Sitatet er hentet fra studieguiden til denne studiemodulen hvor læringsmålet også er: Pedagogisk lederskap er derfor et hovedfokus i denne modulen.

Hvor er jeg og min skole i denne prosessen og hvor går veien videre for meg?

Jeg har vel vært over normalt interessert i data siden jeg kjøpte min første datamaskin i 1989. Jeg brukte hele studielånet mitt, 27.000, på en datamaskin da jeg begynte å studere. Jeg følte meg ganske så vågal og kjøpte blant annet en maskin hvor jeg hadde mulighet til orange skrift! Siden har jeg hele tiden brukt maskinen, i begynnelsen fordi det innebar en del forenkling når jeg skrev tekster og skulle gjøre rettelser etc. En avansert skrivemaskin, hvor jeg nok bare satt strøm på ting som en hadde gjort før. I dag har bruk av datamaskinen fått en helt ny kvalitativ bruk. Dette gjelder nok ikke bare innen undervisningssektoren. Innen mange andre sektorer kan vi nok si at utviklingen kanskje har gått raskere og jeg har noen ganger lurt på hvorfor det.

Hvis vi ser innenfor dagligvarehandelen har nok alle idag datamaskiner som "kassaapparat", hvor de ikke bare summerer og skriver kassalapp, men avanserte maskiner som alle ansatte må ta ibruk. Det finnes ikke et alternativ som ansees som like effektivt. Innen bak/finans er det akkurat det samme, du får ikke en finans megler til å sitte med en kalkulator, når de kan arbeide med avansert programvare på en datamaskin. Mulighetene datamaskinen gir, med oversikt, kalkuleringer, minne, visualisering etc. er mye bedre enn en hadde muligheter til tidligere. En ser fordeler bruk av datamaskinen gir. En har vel gjerne ingen reelle muligheter til å la vær å ta det i bruk.

I utgangspunktet så har ikke utdanningssektoren heller ikke mulighet til å la vær å ta ibruk IKT(jfr. femte grunnleggende ferdighet i K06). Men kanskje i det daglige så har en kunnet drive undervisning og læring uten data, men vi ser mer og mer at en ikke vil tilbake til livet helt uten datamaskinen. Forenklingen av noen arbeidsoppgaver gjør at mange nå ser at det ikke er noen vei tilbake. Men hvorfor har vi ikke kommet lengre? Er det det at IKT representerer en helt ny dimensjon innen læring? (jfr. TPACK modellen) Er det her den største utfordringen ligger? Og da kan jeg gå tilbake til utgangspunktet mitt: "nytenkning omkring hva kunnskap er...." Her må vi som ledere være pådrivere, ikke bare i ordet, men også i handling. Ikke være eksperten, men ha "peiling". Vise selv at en er villig til å lære? Jeg er jo villig til å lære og jeg har litt "peiling", men er det nok? Nei, trykket og intensiteten må opprettholdes over tid. Vi må være klar over kompleksiteten vi står overfor innen skolesektoren. (Jfr. Erstad  og Hauge kap 12) Ydmykheten overfor utfordringene hver enkelt lærer står overfor og hele organisasjonen skal igjennom, må være tilstede sammen med iveren og entusiasmen.

Veien fremover er ihvertfall ikke som en tysk motorvei, hvor farten er stor og veien bred. Det pedagogiske lederskap går igjennom å la lærer få økte kunnskaper og jeg ser mer og mer at blanding mellom krav og gulrot er veien for oss. Hos oss er ledelsen helt klar på bruk av data, ikke alle er like digitalt kompetente, men ingen stiller spørmål om en skal ta det i bruk mer enn idag. Vi "presser" litt mer på enn før. Lærernes kunnskaper kan synes å være mer og mer viktig. Lærerne må oppleve at de får lov til å øve seg. Øve seg i pedagogisk bruk i klassene, øve seg til å bli sikrere, øve seg til å oppleve mestring, øve seg til å våge å tørre å feile! Der ligger min pedagogiske utfordring fremover...

Litteratur:

Erstad, Ola og Hauge, Trond: Skoleutvikling og digitale medier. 2011

Skulle ønsket at jeg var der...

....på Lillestrøm selvsagt. På Skolen i digital utvikling - skolelederkonferansen. Det er alltid nyttig å være der personlig, møte andre mennesker, ansikt til ansikt. Se hvordan de du har lest om, ser ut. Se hvor de sitter seg i salen, kanskje gå bort og si at du er takknemlig for at de er så inspirerende. Denne "nære" kontakten er alltid god.

Men denne gangen var jeg ikke på Lillestrøm. Hadde faktisk fått klarsignal fra rektor, men valgte å være med på Fagdagen til Bergen kommune. Alle lærere i Bergen Kommune var samlet til Fagdag, fredag 11. november. Det var parallellsesjoner å velge mellom og noe som var obligatorisk. En kjempefin dag! 3000 lærere samlet i Bergen sentrum. Denne dagen tror jeg gjorde noe med mange av oss. Thomas Nordal snakket om skoleledelse, alltid nyttig å høre på en som er klar i sin tale og kan stoffet sitt. Jeg anbefaler alle som ikke har fått oppleve denne inspirerende mannen å se igjennom et foredrag han hadde for Udir i 2009. Jeg valgte også å gå på en sesjon om IKT i skolen, hvor Rune Krumsvik, professor ved UiB, blant annet viste hva elever mener er den faktoren som gjør at de holder på med utenomfaglige ting på data i skoletimer. Rune Krumsvik viser til en undersøkelse som kom ut 11.11 (samme dag som han holdt foredraget) som er gjort i Rogaland Kommune, blant elever på videregående skole. (Jeg har enda ikke fått navnet på den.) Vi ble i salen spurt om hva vi mente var den viktigste faktoren til utenomfaglig PC bruk. Han hadde noen kategorier å velge mellom:

Motivasjonen til eleven 

Læreren sin evne til klasseledelse 

Kvalitet på undervisningsopplegget 

Læreren sin digitale kompetanse 

I salen var det noen lunde jevnt fordelt mellom de tre første, noen få valgte den siste.

Men det som Krumsvik viser til i sin undersøkelse fra Rogaland er at elevene sier selv at en av de faktorene som spiller inn på om de holder på med andre ting enn fag, er lærerens digitale kompetanse. Hvor de oftere lot seg friste til å gå inn på applikasjoner, spill, sosiale medier etc. hvis læreren ikke var digitalt kompetent. Elevene mener altså at lærernes digitale kompetanse hindrer god IKT-bruk. Dette må vi som skoleledere virkelig ta alvorlig.

Krumsvik tok også en annen undersøkelse blant oss skolefolk i salen, hvor han spurte hva salen mente var den faktoren som var det største hinderet for å arbeide digitalt i skolen. Av de kategoriene han la frem, mente 52% av skolefolkene i salen at manglende/ødelagt utstyr hindret god bruk av IKT. Dette er også et viktig forhold for skoleledere å ta med seg. Fordi at de lærerne som strever litt i utgangspunktet vil føle/oppleve at den digitale barrièren vil bli enda større når ting ikke fungerer. Noen av mine kolleger sier at de først ikke føler seg helt trygg i bruk at IKT, men denne følelsen blir forsterket når noe går galt. De vil heller ikke utsette seg for det å stå foran elevene og vise at de ikke skjønner hva som eventuelt er galt.

Selv om jeg ikke reiste til Lillestrøm, så har jeg hatt muligheten til å delvis følge med. Jeg leser alltid samskrivingsdokumenter som oftest blir lagt ut etter slike konferanser, samtidig som jeg går igjennom Twitterstrømmen (#sdu11). Der leser jeg blant annet om hvordan Drammen kommune som skoleeier virkelig har tatt på alvor digital kompetanse og har løftet dette til skoleeier nivå. Ikke bare det at alle skoler skal satse på IKT, men hvor skoleeier har laget en felles IKT plan (som er verdt en titt) for alle skolene og hvor de er meget aktiv i å utvide dataparken. De satser blant annet på å raskt skifte ut utstyr som ikke fungerer, og om det tar lang tid, kjøpes nytt. (Tid er penger) Her kjenner jeg ofte frustrasjon på egen skole og mye tid går vekk til å ordne i en datapark som hele tiden "lever sitt eget liv", som dataansvarlig for oss ofte beskriver det som. Samtidig er det treghet i systemet når det gjelder bruk av programmer, fordi kommunen vår skal "pakke" alle programmer sentralt, etter at de er godkjent, og det tar tid!

Skoleleder - hvordan øke forståelsen for Homo Zappiens blant lærerne?

Som skoleleder må jeg forsøke å øke lærernes forståelse for Homo Zappiens (begrepet fra Veen og Vrakking 2006), ikke bare begrepet, men også hvordan en Homo Zappiens lever livet sitt.

Som de sier i artikkelen: "We will call this generation Homo zappiens, a seemingly new species that acts in a global cyber culture relying on multimedia." (Vreen og Vrakking 2006, s. 173 i Kompendium Modul 7) Selv om Homo zappiens er født inn i denne verden, tror jeg andre grupper også nå har lært å "tilpasse" seg denne multimedia verdenen og utvikler den og bruker den kanskje vel så aktivt som Homo zappiens. Men, jeg tror ikke alle er der og jeg tror at for lærere er det utrolig viktig å kunne ha kunnskap om denne verden om de selv ikke har tatt innover seg alt i denne verden.

Nå tar jeg for gitt at all ungdom er en Homo Zappiens og jeg tror som Kjell Atle sa i sin kommentar at kanskje Veen idealiserer begrepet litt mye, uten å problematisere det i tilstrekkelig grad. Samt at jeg tror at gapet mellom "de" (Homo Zappiens) og "oss" ikke alltid er så stort som artikkelen vil ha det til. Selvsagt er det barn/ungdom som ikke er like mye Homo zappiens, men jeg tror som det blir sagt at: "Most of them  do not show particular interest in technology itself, they just use it".(Vreen og Vrakking 2006, s. 176 i Kompendium Modul 7) Kanskje noe av forskjellen mellom "dem" og "oss" ligger her? De tenker kanskje ikke så mye over bruken og problematiserer ikke så mye, men tar det i bruk. "De" leser ikke instrukser, men leker seg igjennom programmer.

En påstand i artikkelen er at "de" har utviklet kunnskap om hvordan velge ut informasjon til bruk, det å se forskjellen mellom god og dårlig informasjon. Her kan jeg bare kommentere ut fra egne erfaringer og har ingen forskning bak meg, men jeg opplever at jeg må lære elever å se forskjell på url adresser, se forskjell på hvem som er "utgiver" og tenke over validiteten i informasjonen. Er dette også andres erfaringer?

Jeg tenker som skoleleder at ja! elever kan mye og forventer mye av "ny" teknologi, men vi må hjelpe de til å sortere, vi må hjelpe de med etisk perspektiv, og tanker omkring sin læringen og brukt av IKT. Dette punktet blir viktig fremover. Men da må jeg som leder også legge til rette for at lærere også kan dette, at lærere også kan tenke kritisk omkring bruken (og da mener jeg at de må ta avgjørelser på et valid grunnlag og ikke med synsing).

En side av databruk som kanskje ofte blir undervurdert er spill:-) Men i den senere tid har forskning vist at det kan være gunstig for barn å spille dataspill. Leste nettopp en artikkel om at barns fantasi blir utviklet ved spilling (husker dessverre ikke hvor jeg leste det). I artikkelen til Vreen og Vrakking trekker de frem at spill kan være utfordrende og utviklende for elever. Det trekkes frem at elever må være aktive, spill er krevende og elever må ha kontroll for å beherske alle utfordringer, samt at elever må ha evne til å leve seg inn i rollene de skal ha. Anbefaler alle å kikke på James Paul Gee og Katie Salem om hva "gaming" kan bidra til i elevers læring. Jeg har anbefalt mange lærere til å spille dataspill, men mange er negative i utgangspunktet, uten å vite hva det er. Skal vi ta valide avgjørelser og vurderinger om hva vi vil elevene skal lære, må vi sette oss inn i det.

Lese artikkelen til Vreen og Vrakking kan være et godt utgangspunkt:-)

Referanse: Vreen, W. and Vrakking, B. (2006). Meeting Homo Zappiens,  i  Kompendiet for Modul 7.