Pedagogisk lederskap

"Målet er hele tiden å bruke teknologien for å legge til rette for gode læringsprosesser for elevene. Dette forutsetter nytenkning om hva kunnskap er og hvordan undervisning best kan foregå." Dette sitatet skal være utgangspunktet mitt for fabulering denne gangen. Sitatet er hentet fra studieguiden til denne studiemodulen hvor læringsmålet også er: Pedagogisk lederskap er derfor et hovedfokus i denne modulen.

Hvor er jeg og min skole i denne prosessen og hvor går veien videre for meg?

Jeg har vel vært over normalt interessert i data siden jeg kjøpte min første datamaskin i 1989. Jeg brukte hele studielånet mitt, 27.000, på en datamaskin da jeg begynte å studere. Jeg følte meg ganske så vågal og kjøpte blant annet en maskin hvor jeg hadde mulighet til orange skrift! Siden har jeg hele tiden brukt maskinen, i begynnelsen fordi det innebar en del forenkling når jeg skrev tekster og skulle gjøre rettelser etc. En avansert skrivemaskin, hvor jeg nok bare satt strøm på ting som en hadde gjort før. I dag har bruk av datamaskinen fått en helt ny kvalitativ bruk. Dette gjelder nok ikke bare innen undervisningssektoren. Innen mange andre sektorer kan vi nok si at utviklingen kanskje har gått raskere og jeg har noen ganger lurt på hvorfor det.

Hvis vi ser innenfor dagligvarehandelen har nok alle idag datamaskiner som "kassaapparat", hvor de ikke bare summerer og skriver kassalapp, men avanserte maskiner som alle ansatte må ta ibruk. Det finnes ikke et alternativ som ansees som like effektivt. Innen bak/finans er det akkurat det samme, du får ikke en finans megler til å sitte med en kalkulator, når de kan arbeide med avansert programvare på en datamaskin. Mulighetene datamaskinen gir, med oversikt, kalkuleringer, minne, visualisering etc. er mye bedre enn en hadde muligheter til tidligere. En ser fordeler bruk av datamaskinen gir. En har vel gjerne ingen reelle muligheter til å la vær å ta det i bruk.

I utgangspunktet så har ikke utdanningssektoren heller ikke mulighet til å la vær å ta ibruk IKT(jfr. femte grunnleggende ferdighet i K06). Men kanskje i det daglige så har en kunnet drive undervisning og læring uten data, men vi ser mer og mer at en ikke vil tilbake til livet helt uten datamaskinen. Forenklingen av noen arbeidsoppgaver gjør at mange nå ser at det ikke er noen vei tilbake. Men hvorfor har vi ikke kommet lengre? Er det det at IKT representerer en helt ny dimensjon innen læring? (jfr. TPACK modellen) Er det her den største utfordringen ligger? Og da kan jeg gå tilbake til utgangspunktet mitt: "nytenkning omkring hva kunnskap er...." Her må vi som ledere være pådrivere, ikke bare i ordet, men også i handling. Ikke være eksperten, men ha "peiling". Vise selv at en er villig til å lære? Jeg er jo villig til å lære og jeg har litt "peiling", men er det nok? Nei, trykket og intensiteten må opprettholdes over tid. Vi må være klar over kompleksiteten vi står overfor innen skolesektoren. (Jfr. Erstad  og Hauge kap 12) Ydmykheten overfor utfordringene hver enkelt lærer står overfor og hele organisasjonen skal igjennom, må være tilstede sammen med iveren og entusiasmen.

Veien fremover er ihvertfall ikke som en tysk motorvei, hvor farten er stor og veien bred. Det pedagogiske lederskap går igjennom å la lærer få økte kunnskaper og jeg ser mer og mer at blanding mellom krav og gulrot er veien for oss. Hos oss er ledelsen helt klar på bruk av data, ikke alle er like digitalt kompetente, men ingen stiller spørmål om en skal ta det i bruk mer enn idag. Vi "presser" litt mer på enn før. Lærernes kunnskaper kan synes å være mer og mer viktig. Lærerne må oppleve at de får lov til å øve seg. Øve seg i pedagogisk bruk i klassene, øve seg til å bli sikrere, øve seg til å oppleve mestring, øve seg til å våge å tørre å feile! Der ligger min pedagogiske utfordring fremover...

Litteratur:

Erstad, Ola og Hauge, Trond: Skoleutvikling og digitale medier. 2011