Smart læring, nok et kurs alle lærere burde gjennomføre. Jeg kommer til å anbefale det på det strekeste og håper det blir nye muligheter til våren.
Det som aller sterkest sitter igjen hos meg er hva "multitasking" gjør med vår læring og hvordan oppmerksomheten vår kan bygge nye strukturer i hjernen. For elevene våre er dette utrolig viktig, de trenger å lage seg mange ulike strukturer i sin hjerne. Dette tror jeg er et felt som ikke snakkes om i skolene idag. Mange andre av temaene vi har hatt så langt på planen i dette studiet, opplever jeg at vi snakker litt om i skolen. Sosiale medier feks, hvordan forholde oss til det i skolen på en god måte i forhold til læring? Jeg tror ikke alltid at diskusjonene bærer preg av at alle har god kjenneskap til de fleste sosiale medier på en grunnleggende måte og at alle lærere/skolefolk har tatt de fleste i bruk for å få mer kjennskap. Men vi diskuterer det i hvertfall. Vi har vel kanskje også snakket litt om oppmerksomhet og forstyrrelser, men ikke om hva det gjør med hjernen vår.
Jeg har i den siste tiden snakket litt i personalet om PLN (personlig læringsnettverk). Hvor jeg først har spurt om noen har det, mange vet ikke helt hva det er og mange sier nei, det har de ikke. Men om jeg fører videre om de bruker ulike Facebook grupper, Instagram, Pinterest etc, så svarer de fleste bereftende på det. Når jeg så sier at dette er en del av deres PLN, så blir de oppmerksom på hva dette er og jeg oppfordrer alle til å bli bevisst sitt PLN og bruke det. Og det ønsker vi også at lærerne tar med seg til elevene, at elevene kan bruke sosiale medier også for å lære. Mange elever bruker sosiale medier i læring, men ikke i den læringen som skjer på skolen. Og læring er læring, uansett hvor det foregår.
Jeg har blogget litt i forbindelse med andre studier, men det stopper litt der. Hver gang tenker jeg at jeg kanskje skal forsøke å videreutvikle min egen "stemme" og reflektere og dele mer, men det er liksom ikke helt meg. Jeg er jo en ivrig leser av andres blogg, men de senere årene så er det noen få blogger jeg følger. De som er aktive.... Slik som jeg ikke er.
fredag 14. oktober 2016
søndag 15. desember 2013
Pedagogisk bruk av PLN
I Engelsk på 10. klasse har jeg i noen år arbeidet med temaet Amerika. I fjor samarbeidet jeg med en kollega og vi utviklet et prosjekt/tema som vi kalte: The American Dream. Dette var et arbeid som gikk over 12 uker og elevene fikk en oversikt over målene for perioden, arbeidsoppgaver som skulle gjøres, forventninger, vurderingskriterier og tidsplaner.
Læreplanen i Engelsk er mye basert på arbeidsmål og de fleste av målene i del 1, språklæring, del 2: kommunikasjon og del 3: kultur, samfunn og litteratur ville bli arbeidet med i dette arbeidet. Dette arbeidet var det siste store arbeidet de gjorde på ungdomsskolen. Vi arbeider ikke så mye med lærestoff, men det finnes gode tekster om de ulike emnene i en lærebok vi har. Vi oppfordrer elevene til selv å finne fakta og lese seg opp på sine emner på sin måte. Jeg har selvsagt mange kilder som de kan bruke som utgangspunkt.
Det var mange ulike aktiviteter som ble lagt opp til i perioden. Elevene skulle bruke en "presentasjon" (alt fra PP, Prezi, film, etc), den måtte være digital, som arbeidsdokument. Dette skulle vi lærere ha tilgang til. Deretter hadde vi annen hver uke "1 minutes talk i klassen", logg skriving hver uke, deltakelse i digitale diskusjoner (itsl), 15min og 45 min skriving (google docs), digital kunnskapstest (itsl), foredrag fra lærere og amerikansk professor om ulike emner. Elevene måtte skrive egenvurderinger (google form) om ulike emner/oppgaver. Den siste "oppgaven" for elevene var å sette sammen ett billed collage, med bilder som dekket det de ville snakke om, til klassen. Det var ikke en fremføring, men hvor klassen skulle spørre spørsmål om de bildene vedkommende hadde valgt. Elevene ble også vurdert på de spørsmål som ble stilt.
Jeg tror det hadde vært lett å PLNifisere dette opplegget, selv om vi legger opp til at elevene selv skal finne ut av mye, så kan det ha økt læringen ved å definere PLN for elevene og legge mer vekt på at de selv skulle bruke et PLN i læringen.
Vi har forsøkt å arbeide med hvordan de enkelte elevene arbeider best og legge fokus på ulike læringsstrategier for ulike elever. I vårt opplegg ligger det lett til rette for å fokusere mer på den enkeltes PLN. I alle de vurderingssituasjonene vi la opp til, så dekket vi alle taksonomiene hos Bloom. Dette også for at alle eleveneskulle ha mulighet for å skinne og mestre. Gjennom egenvurderingene som gikk på ulike oppgaver eller mål, gav vi elevene mulighet til meta-læring (Biggs, 1985).
Jeg tror vi ville ha økt fokuset på læring om vi hadde trukket inn elementet med PLN, selv om vi gjør det uten eksplisitt å si det. Elevene kunne brukt aktivt Twitter for å diskutere feks, hva som mange legger i begrepet "The American Dream" og fått live respons fra hele verden, men også fra amerikanere. Her tror jeg vi kunne hentet mye. Både "sterke" og "svake" elever kunne lett ha bidratt og fått til interessante diskusjoner. Terskelen kunne ha blitt liten for deltakelse. Den "live" diskusjonen kunne ha blitt uvurderlig.
En annen ting jeg ville ha fokusert på er det å ha et "verktøy" for oppbevaring av informasjon, lenker, notater etc. Alle elevene mine bruker OneNote og jeg ville ha fokusert mye på at alle kunne bruke den for dette emnet og strukturere all informasjon elevene finner.
Knut Illeris sier at læring er en viktig funksjon for mennesket og at "Læring er en social proces, der foregår i samspil med andre." Bruk av PLN og de digitale muligheter, kan kanskje heve læringen for noen av elevene fra mer repetisjon og kunnskap til mer analyse og vurdering i følge Blooms taksonomi. For mitt opplegg tror jeg at det å fokusere på PLN (og PLE) kan elevene hjelpes til å sette sin egen læring mer i system.
I et PLN er et element også det å få inspirasjon og jeg kunne tenke meg at elevene bruker Pinterest. Da tenker jeg både for å søke på emner og få inspirasjon fra andre, men også at de kan lage sitt eget "notat" til deling og inspirasjon til andre. Gjerne arbeide sammen i grupper.
Jeg ser utallige måter jeg kan knytte PLN inn i undervisningsopplegg. Den individuelle læringen og fokuset på den enkelte kan forsterkes, men læring som en sosial prosess er jo også ett av grunnelementene i et PLN. Jeg ser fordelen ved at dialogen mellom lærer og elev kan forsterkes, dette hjelper jo også i veiledningssammenheng, samt ved både formativ og summativ vurdering.
Mulighetene begrenses bare av fantasien, men jeg skal arbeide mye mer aktivt med hver enkelt elevs PLN i fremtiden…...
lleris Knud Illeris (1999):Læring, Roskilde Universitetsforlag
Læreplanen i Engelsk er mye basert på arbeidsmål og de fleste av målene i del 1, språklæring, del 2: kommunikasjon og del 3: kultur, samfunn og litteratur ville bli arbeidet med i dette arbeidet. Dette arbeidet var det siste store arbeidet de gjorde på ungdomsskolen. Vi arbeider ikke så mye med lærestoff, men det finnes gode tekster om de ulike emnene i en lærebok vi har. Vi oppfordrer elevene til selv å finne fakta og lese seg opp på sine emner på sin måte. Jeg har selvsagt mange kilder som de kan bruke som utgangspunkt.
Det var mange ulike aktiviteter som ble lagt opp til i perioden. Elevene skulle bruke en "presentasjon" (alt fra PP, Prezi, film, etc), den måtte være digital, som arbeidsdokument. Dette skulle vi lærere ha tilgang til. Deretter hadde vi annen hver uke "1 minutes talk i klassen", logg skriving hver uke, deltakelse i digitale diskusjoner (itsl), 15min og 45 min skriving (google docs), digital kunnskapstest (itsl), foredrag fra lærere og amerikansk professor om ulike emner. Elevene måtte skrive egenvurderinger (google form) om ulike emner/oppgaver. Den siste "oppgaven" for elevene var å sette sammen ett billed collage, med bilder som dekket det de ville snakke om, til klassen. Det var ikke en fremføring, men hvor klassen skulle spørre spørsmål om de bildene vedkommende hadde valgt. Elevene ble også vurdert på de spørsmål som ble stilt.
Jeg tror det hadde vært lett å PLNifisere dette opplegget, selv om vi legger opp til at elevene selv skal finne ut av mye, så kan det ha økt læringen ved å definere PLN for elevene og legge mer vekt på at de selv skulle bruke et PLN i læringen.
Vi har forsøkt å arbeide med hvordan de enkelte elevene arbeider best og legge fokus på ulike læringsstrategier for ulike elever. I vårt opplegg ligger det lett til rette for å fokusere mer på den enkeltes PLN. I alle de vurderingssituasjonene vi la opp til, så dekket vi alle taksonomiene hos Bloom. Dette også for at alle eleveneskulle ha mulighet for å skinne og mestre. Gjennom egenvurderingene som gikk på ulike oppgaver eller mål, gav vi elevene mulighet til meta-læring (Biggs, 1985).
Jeg tror vi ville ha økt fokuset på læring om vi hadde trukket inn elementet med PLN, selv om vi gjør det uten eksplisitt å si det. Elevene kunne brukt aktivt Twitter for å diskutere feks, hva som mange legger i begrepet "The American Dream" og fått live respons fra hele verden, men også fra amerikanere. Her tror jeg vi kunne hentet mye. Både "sterke" og "svake" elever kunne lett ha bidratt og fått til interessante diskusjoner. Terskelen kunne ha blitt liten for deltakelse. Den "live" diskusjonen kunne ha blitt uvurderlig.
En annen ting jeg ville ha fokusert på er det å ha et "verktøy" for oppbevaring av informasjon, lenker, notater etc. Alle elevene mine bruker OneNote og jeg ville ha fokusert mye på at alle kunne bruke den for dette emnet og strukturere all informasjon elevene finner.
Knut Illeris sier at læring er en viktig funksjon for mennesket og at "Læring er en social proces, der foregår i samspil med andre." Bruk av PLN og de digitale muligheter, kan kanskje heve læringen for noen av elevene fra mer repetisjon og kunnskap til mer analyse og vurdering i følge Blooms taksonomi. For mitt opplegg tror jeg at det å fokusere på PLN (og PLE) kan elevene hjelpes til å sette sin egen læring mer i system.
I et PLN er et element også det å få inspirasjon og jeg kunne tenke meg at elevene bruker Pinterest. Da tenker jeg både for å søke på emner og få inspirasjon fra andre, men også at de kan lage sitt eget "notat" til deling og inspirasjon til andre. Gjerne arbeide sammen i grupper.
Jeg ser utallige måter jeg kan knytte PLN inn i undervisningsopplegg. Den individuelle læringen og fokuset på den enkelte kan forsterkes, men læring som en sosial prosess er jo også ett av grunnelementene i et PLN. Jeg ser fordelen ved at dialogen mellom lærer og elev kan forsterkes, dette hjelper jo også i veiledningssammenheng, samt ved både formativ og summativ vurdering.
Mulighetene begrenses bare av fantasien, men jeg skal arbeide mye mer aktivt med hver enkelt elevs PLN i fremtiden…...
lleris Knud Illeris (1999):Læring, Roskilde Universitetsforlag
tirsdag 12. november 2013
Bruke PLN
PLN kan brukes til så mangt. Jeg tenker at det er uendelig av måter å bruke PLN for å løse ulike problemstillinger.
- Det kan være å holde seg oppdatert på emner og nyheter
- Det kan være å følge en konferanse, som en selv ikke kan være med på
- Finne inspirasjon til undervisning
- Finne nye verktøy å bruke
- etc.
Når jeg skal holde meg oppdatert på et emne begynner jeg gjerne med Twitter. Jeg har noen # som følges og klikker meg gjerne videre. Dette fører meg som oftest videre til blogger, nyhetsartikler, konferanser, diskusjoner som gjør det lettere på en rask måte å få en oversikt. Da samler jeg gjerne lenker med Instapaper, som jeg senere legger inn i Evernote, til ulike "Notebooks" for de ulike emnene. For eksempel da jeg skulle ta i bruk tre nye vertøy i mitt PLN. Jeg synes dette er en ryddig og grei måte å gjøre det på.
Det er alltid ergerlig når jeg ikke kan delta på konferanser, men da er det alltid noen legger ut informasjon på Twitter. Hver konferanse har som regel sin egen # og da er det lett å følge med. Jeg synes det er utrolig mange som er flink til å skrive kort om essensen, eller legger ut informasjon om hvor vi kan klikke oss videre. Samtidig er det ofte noen som opplyser om et samskrivingsdokument, med notater fra konfernasen. Den senere tid streames ofte konferanser, slik at en kan "være" med. Jeg ville gjerne delta på konferansen Læring for fremtiden, men ikke så lett når jeg bor i USA. Dette er nå lett å løse ved å følge streamingen fra konfernasen og følge med på twitterstrømmen fra konferansen. Denne strømmen og diskusjonen er også lett å gå tilbake til senere.
I forbindelse med at jeg skriver på en master i skoleledelse, med arbeidstitelen "Lærere fortjener gode tilbakemeldinger" skulle jeg forsøke meg på å få hjelp og innspill av mitt PLN. Jeg synes faktisk det er litt "skummelt" å hive meg ut i det å spørre, tenk om ingen gidder å svare…… Jeg har tidligere brukt mitt PLN til å finne frem til saker, men ikke aktivt selv stilt spørsmål så mange ganger. Denne gangen trenger jeg virkelig litt hjelp og innspill fra lærere og skriver:
Da fikk jeg en åpen respons og to responser sendt til meg som melding. Igjen er det enkelt å finne tilbake igjen til twitterstrøm som følger en #.
Dette er bare noen måter en kan bruke PLN på og forsøke å samle og hode orden på informasjon på.
fredag 8. november 2013
Bygge ditt eget PLN?
Først ville jeg ha tenkt litt igjennom hvordan jeg skal opptre i et PLN. Noen av "reglene" kommer underveis, men det er godt å ha tenkt litt igjennom det å være positiv, klar (ikke bruke ironi, hvor det kan misforstås), alltid referere til den du har fått ideer fra og kreditere de som svarer deg, som du får inspirasjon av. Jeg mener det kan være godt å ha tenkt litt igjennom slike "kjøreregler" på forhånd. Kanskje tenke på det at i et PLN er samarbeid et av de drivende elementene.
Deretter villle jeg ha meldt meg inn i ulike online samarbeidsarenaer. Det er vel ikke til å komme utenom at en må bruke ulike sider/vertøy hvor en trenger en egen konto. Et godt sted kan være Facebook og Twitter. Nings er online ringer av folk med samenfallende interesser. Et god sted å begynne kan være Del og Bruk, det er ikke så høy aktivitet som det var for 3 år siden. Da kan det være lurt å melde seg inn i utenlandske Nings.
Facebook kan brukes til så mye mer enn bare lese hva naboen gjorde fredag kveld. Det er mange gode Sider og Grupper å melde seg inn i. Her opplever jeg også at delingsviljen og hjelpestyrken står klar. Det tar kanskje litt tid å finne de rette sider, men igjen blir det å se hva andre har "likt". Twitter, Facebook og en Ning, kan være en god start for å bygge et godt PLN. Når en har en har brukt de aktivt for å bygge opp et digitalt nettverk kan en fokusere videre. Det kan være at mange har Facebook, men ikke har tenkt på å bruke det som en del av sitt PLN. Da er det å snu litt på tankegangen og søke på aviser, bedrifter, organisasjoner etc. som ligger innenfor interesseområdet.
Det er viktig at en i begynnelsen forsøker seg litt med å spørre om ulike ting, takke for respons, rett å slett tørre å kaste seg ut der. Forsøk også å hjelpe andre om du ser det er noe du har kunnskap om, selv om du selv synes at spørsmålet kan være banalt. Det er ikke banalt for den som spør. Men ikke spør om spørsmål du lett kan finne ut av selv. Bruk aktivt arenaer som er gode for deling av informasjon; TED Talks, Wikies, blogs, nyhetsartikkler, fagtidskrifter. Husk at de andre også føler seg gjerne like sårbar i begynnelsen de også. Her tror jeg på vennlighet og ikke en ovenfra og ned holdning.
Husk at en må være en aktiv deltaker for å bygge opp sitt PLN, det vil både ta tid og krefter, men er verdt det! Noen liker best å skille mellom privatliv og profesjonelle liv og har derfor to ulike kontoer. Jeg personlig er fornøyd med å bruke en konto som er en blanding mellom privatliv og mitt profesjonelle liv. Men dette er noe en kan tenke over før en begynner.
Deretter villle jeg ha meldt meg inn i ulike online samarbeidsarenaer. Det er vel ikke til å komme utenom at en må bruke ulike sider/vertøy hvor en trenger en egen konto. Et godt sted kan være Facebook og Twitter. Nings er online ringer av folk med samenfallende interesser. Et god sted å begynne kan være Del og Bruk, det er ikke så høy aktivitet som det var for 3 år siden. Da kan det være lurt å melde seg inn i utenlandske Nings.
Facebook kan brukes til så mye mer enn bare lese hva naboen gjorde fredag kveld. Det er mange gode Sider og Grupper å melde seg inn i. Her opplever jeg også at delingsviljen og hjelpestyrken står klar. Det tar kanskje litt tid å finne de rette sider, men igjen blir det å se hva andre har "likt". Twitter, Facebook og en Ning, kan være en god start for å bygge et godt PLN. Når en har en har brukt de aktivt for å bygge opp et digitalt nettverk kan en fokusere videre. Det kan være at mange har Facebook, men ikke har tenkt på å bruke det som en del av sitt PLN. Da er det å snu litt på tankegangen og søke på aviser, bedrifter, organisasjoner etc. som ligger innenfor interesseområdet.
Det er viktig at en i begynnelsen forsøker seg litt med å spørre om ulike ting, takke for respons, rett å slett tørre å kaste seg ut der. Forsøk også å hjelpe andre om du ser det er noe du har kunnskap om, selv om du selv synes at spørsmålet kan være banalt. Det er ikke banalt for den som spør. Men ikke spør om spørsmål du lett kan finne ut av selv. Bruk aktivt arenaer som er gode for deling av informasjon; TED Talks, Wikies, blogs, nyhetsartikkler, fagtidskrifter. Husk at de andre også føler seg gjerne like sårbar i begynnelsen de også. Her tror jeg på vennlighet og ikke en ovenfra og ned holdning.
Husk at en må være en aktiv deltaker for å bygge opp sitt PLN, det vil både ta tid og krefter, men er verdt det! Noen liker best å skille mellom privatliv og profesjonelle liv og har derfor to ulike kontoer. Jeg personlig er fornøyd med å bruke en konto som er en blanding mellom privatliv og mitt profesjonelle liv. Men dette er noe en kan tenke over før en begynner.
torsdag 7. november 2013
SlideShare - noe mer en online PP
Hvis vi tenker at meningen med presentasjoner er at ulike folk skal se/få inspirasjon og lære av de, er SlideShare tingen. SlideShare gir deg tilgang til personer, kunnskap og informasjon på en lett og grei måte. En av hovedtankene i et PLN er jo å lett få tilgang til andre personer, et "møterom". Og det kan SlideShare være. En delingsarena, hvor du kan lære, men også hvor du kan dele av din kunnskapsbase.
Hva er Slideshare? Det er vel den største presentsjons delingsside i verden. Det er ikke bare en delingsarena for "PowerPoints" på nettet, men dokumenter, PDF, videoer og webinarer deles. Alle presentasjonene kan lett bygges inn i websider, blogger og kan lett deles ved hjelp av sosiale medier, slik som Twitter, Faceboook og Linkedin. Det er Linkedin som eier SlideShare. Pinterest (kommentert tidligere i en blogg) er også integrert i SlideShare plattformen.
Brukere kan bli medlem av ulike grupper, følge disse og følge ulike personer. Slideshare kan brukes for å fremme teknologi, bedrifter, konferanser, ideer etc.
Hver persentasjon har hver sin unike url, eller finne presentasjoner ved hjelp av tags og tema og ulike communities. Du kan kommentere presentasjonene eller like de. Lett å dele via sosiale nettverk eller egen blogg. Det er gratis å åpne en konto, men da blir alle dine SlideShares åpen for alle. Om du er villig til å betale, kan du lage presentasjoner som kan være mer private.
For meg er det at SlideShare er så lett å bruke og fungerer så sømløst med andre vertøy som gjør det tiltalende. Ved siden av det at det er en fin "møteplass" for nye ideer og lett å dele.
Hiv deg utpå og lag en SlideShare - Kanskje andre har nytte av akkurat det du kan?
Hva er Slideshare? Det er vel den største presentsjons delingsside i verden. Det er ikke bare en delingsarena for "PowerPoints" på nettet, men dokumenter, PDF, videoer og webinarer deles. Alle presentasjonene kan lett bygges inn i websider, blogger og kan lett deles ved hjelp av sosiale medier, slik som Twitter, Faceboook og Linkedin. Det er Linkedin som eier SlideShare. Pinterest (kommentert tidligere i en blogg) er også integrert i SlideShare plattformen.
Brukere kan bli medlem av ulike grupper, følge disse og følge ulike personer. Slideshare kan brukes for å fremme teknologi, bedrifter, konferanser, ideer etc.
Hver persentasjon har hver sin unike url, eller finne presentasjoner ved hjelp av tags og tema og ulike communities. Du kan kommentere presentasjonene eller like de. Lett å dele via sosiale nettverk eller egen blogg. Det er gratis å åpne en konto, men da blir alle dine SlideShares åpen for alle. Om du er villig til å betale, kan du lage presentasjoner som kan være mer private.
For meg er det at SlideShare er så lett å bruke og fungerer så sømløst med andre vertøy som gjør det tiltalende. Ved siden av det at det er en fin "møteplass" for nye ideer og lett å dele.
Hiv deg utpå og lag en SlideShare - Kanskje andre har nytte av akkurat det du kan?
torsdag 31. oktober 2013
Bruke Pinterest?
Digital visuell delings oppslagstavle hvor du kan samle det du vil. En konto er gratis og en bruker kan ha mange ulike egne opplagstavler og kan følge andres tavler. Ved å følge andre kan du lett se hva andre er interessert i eller hva andre mener er interessant. Pinterest er et av de mest voksende sosiale nettverk og det tredje mest populære i verden. Overtar det for Facebook?
Du deler bilder og filmer og kan lage tavler for ulike tema. Mange kan finne inspirasjon ved å se på bildene. Nå brukes det også i USA mye for å reklamere for egen bedrift og ulike varer.
I begynnelsen måtte en ha en invitasjon for å kunne åpne en Pinterest konto. Nå trenger du bare å knytte den opp mot Facebook, Twitter eller email adressen din. Du bruker Pinterest ved å legget til en funksjon på vektøyslinjen din som lar deg "pinne" ("henge opp") en side på din egen tavle. Dette skjer sømløst. Pr idag er fleste parten av brukerne kvinner, men i USA er bruken blant skoler og utdannere økende. Den utrolig enkle måten dette blir gjort på, er kanskje hovedårsaken til populariteten.
Du deler bilder og filmer og kan lage tavler for ulike tema. Mange kan finne inspirasjon ved å se på bildene. Nå brukes det også i USA mye for å reklamere for egen bedrift og ulike varer.
I begynnelsen måtte en ha en invitasjon for å kunne åpne en Pinterest konto. Nå trenger du bare å knytte den opp mot Facebook, Twitter eller email adressen din. Du bruker Pinterest ved å legget til en funksjon på vektøyslinjen din som lar deg "pinne" ("henge opp") en side på din egen tavle. Dette skjer sømløst. Pr idag er fleste parten av brukerne kvinner, men i USA er bruken blant skoler og utdannere økende. Den utrolig enkle måten dette blir gjort på, er kanskje hovedårsaken til populariteten.
Evernote - noe for meg?
Er Evernote løsningen for meg?
Jeg har forsøkt i noen år å være ryddig og holde oversikt over linker, notater, sitater, web-sider jeg synes er interessant, vil bruke til noe eller ta vare på til senere bruk. Det har endt med at jeg har bukt ulike bookmarkings verktøy, leselister, lagret på google, litt i Skydrive osv. Videre har jeg hatt konto og lastet ned Evernote app på iPad'en for en del år siden. Hørte vel eller leste om denne websiden/verktøyet, men kom aldri så langt at jeg ordentlig tok den ibruk.
Nå har jeg sett nøyere på hvordan Evernote virker og har tatt den ibruk! Og jeg har tatt den virkelig i bruk.
Hva er Evernote? Det kan kanskje sies å være en kryssplattform som dekker mange oppgaver. Evernote kan være et filsystem for alt du vil ta vare på. Det kan være et sted å skrive notater. Alt fra bilder, linker, notater, utdrag, sitater kan lagres og organiseres på ett sted. Alt er søkbart, du kan tagge, eller Evernote tagger for deg. Jeg kan finne tilbake igjen til lagtet informasjonalt raskt. Det som jeg liker er at alle typer gadgets kan brukes og synkroniseringen foregår sømløst. Det er lett å knytte opp Evernote mot sosiale medier og andre verktøy i mitt PLN. Det finnes mange apper som jobber godt i Evernote.
Bildet illustrerer bare noen av de mappene jeg nå jobber i.
Liker spesielt det at alle appene (både på Mac'en, i web'en, på iPad'en og mobilen) jobber sømløst og er lett å finne igjen når jeg jobber i Evernote. Jeg har i en del år brukt pen til å skrive på iPaden og det er en app, Penultimate, som lar meg gjøre dette og laster opp til Evernote.
Jeg kan se at Evernote kan virke godt i mitt PLN. Jeg får oversikt over det jeg tar vare på og kan lett finne frem igjen. Videre er det lett å dele akkurat det jeg vil dele. Jeg har nok ikke fått den hele oversikten og kan nok heller ikke se for meg alt jeg kan bruke vektøyet til, men tenker at det kommer langs veien. Men jeg skal kikke nøye etter langs veien, slik at jeg utvider min kunnskap om Evernote. Har nå også linket Evernote opp mot Linkedin. Får se hva det fører med seg.
Men jeg liker enda min OneNote og vil fortsette å bruke den…..
Jeg har forsøkt i noen år å være ryddig og holde oversikt over linker, notater, sitater, web-sider jeg synes er interessant, vil bruke til noe eller ta vare på til senere bruk. Det har endt med at jeg har bukt ulike bookmarkings verktøy, leselister, lagret på google, litt i Skydrive osv. Videre har jeg hatt konto og lastet ned Evernote app på iPad'en for en del år siden. Hørte vel eller leste om denne websiden/verktøyet, men kom aldri så langt at jeg ordentlig tok den ibruk.
Nå har jeg sett nøyere på hvordan Evernote virker og har tatt den ibruk! Og jeg har tatt den virkelig i bruk.
Hva er Evernote? Det kan kanskje sies å være en kryssplattform som dekker mange oppgaver. Evernote kan være et filsystem for alt du vil ta vare på. Det kan være et sted å skrive notater. Alt fra bilder, linker, notater, utdrag, sitater kan lagres og organiseres på ett sted. Alt er søkbart, du kan tagge, eller Evernote tagger for deg. Jeg kan finne tilbake igjen til lagtet informasjonalt raskt. Det som jeg liker er at alle typer gadgets kan brukes og synkroniseringen foregår sømløst. Det er lett å knytte opp Evernote mot sosiale medier og andre verktøy i mitt PLN. Det finnes mange apper som jobber godt i Evernote.
Bildet illustrerer bare noen av de mappene jeg nå jobber i.
Liker spesielt det at alle appene (både på Mac'en, i web'en, på iPad'en og mobilen) jobber sømløst og er lett å finne igjen når jeg jobber i Evernote. Jeg har i en del år brukt pen til å skrive på iPaden og det er en app, Penultimate, som lar meg gjøre dette og laster opp til Evernote.
Jeg kan se at Evernote kan virke godt i mitt PLN. Jeg får oversikt over det jeg tar vare på og kan lett finne frem igjen. Videre er det lett å dele akkurat det jeg vil dele. Jeg har nok ikke fått den hele oversikten og kan nok heller ikke se for meg alt jeg kan bruke vektøyet til, men tenker at det kommer langs veien. Men jeg skal kikke nøye etter langs veien, slik at jeg utvider min kunnskap om Evernote. Har nå også linket Evernote opp mot Linkedin. Får se hva det fører med seg.
Men jeg liker enda min OneNote og vil fortsette å bruke den…..
mandag 16. september 2013
Mitt PLN
Tanker, tanker, tanker…… hvordan skal jeg kunne presentere mitt rot av
et personlig nettverk uten at andre får vondt i hodet når de leser? Jeg føler
jeg er overalt, litt her og litt der, kanskje litt mest der?
Mitt PLN gjør meg bedre istand til å gjøre jobben min, det inspirerer meg, min kunnskap blir bekreftet, jeg blir engasjert og føler at jeg er klarer å følge med på nye tanker. Tror kanskje også mitt PLN gjør meg beriket.
Mitt PLN gjør meg bedre istand til å gjøre jobben min, det inspirerer meg, min kunnskap blir bekreftet, jeg blir engasjert og føler at jeg er klarer å følge med på nye tanker. Tror kanskje også mitt PLN gjør meg beriket.
Da jeg begynte virkelig på ferden med å utvikle mitt PLN, for 6-7 år
siden, var jeg litt mer strukturert enn nå (føles det som) og satt meg inn i
ulike verktøy litt etter litt. Jeg bygget opp ganske raskt et eget “samfunn” og
nettverk, med interessante mennesker/ideer/bedrifter/sider fra Twitter, men
også facebook. Ble raskt medlem av Del og Bruk og andre Ning. Ikke så veldig
mange som tusener, men nok til at jeg følte at jeg kunne følge litt med. Og så ble det vel litt mye? I
begynnelsen var det mest for å få oversikt og forsøke å følge med.
Læringskurven var meget bratt. Tror jeg egentlig var innom alle klassene til
Bloom om læringsmål. Det var både det å få kunnskap, opparbeide min egen
forståelse, kunne bruke kunnskapen selv, kunne analysere og velge vekk, trekke egne
slutninger og ta mine egne vurderinger. Tror ikke det var i nevnte rekkefølge,
men læringen skjedde i “hopp og sprett”.
Her tror jeg at jeg er enda, hopp og sprett altså:-) Kanskje det er
blitt mer organisert kaos, men føler at jeg skulle hatt enda mer tid til å lese
meg opp/følge linker/gode ideer etc. Det som er mine utfordringer er å stoppe
meg selv, siden det er uendelig av ressurser “der ute”. Håper at dette studiet
vil hjelpe meg til å bli mer fokusert noen ganger. Jeg er litt sånn “all over”.
Jeg kan komme over linker til programmer/sider/verktøy som jeg oppdager jeg allerede har
konto hos ……
fredag 25. november 2011
Blogging?
Da er refleksjonsnotatet levert og det ble akkurat det: refleksjon. Denne formen for oppgaveskriving var god for meg. Den har ikke føltes som om jeg har måtte ta meg selv i nakken, lese teori og skrive. Kanskje fordi denne modulens tema er noe jeg har jobbet mye med selv? Ikke bare det, men jeg tror jeg har fått noe mer utav å ha en litt friere form for skriving. Utviklingen og læringen skal jo skje i meg, men jeg må jo samtidig vise noe kompetanse som kan være gjenstand for vurdering.
Jeg har de siste årene hatt meget stort utbytte av at andre deler. At andre bruker tiden sin til å legge ut kommentarer på blogger, twitter, del og bruk osv. Jeg er med i mange ulike digitale "grupper" online, men jeg husker spesielt for 3-4 år siden da jeg hadde en læringsskurve som ikke var sann, den helgen jeg bestemte meg for å gjøre meg kjent innenfor Twitter verden. Jeg brukte mange timer til å se igjennom linker, artikler etc som andre kommenterte. Jeg har siden brukt Twitter for å følge nyhets strømmer fra konferanser, hendelser eller tema og er alltid mektig imponert over at det er så utrolig mange flinke mennesker som øser av sin kunnskap.
Resten av denne helgen går med til vurdering av mange engelske tekster fra en 8. klasse. Gleder meg nå til å dypdykke litt i deres kompetanse og gleder meg til å tenke ut hvordan de er i ferd med å bli digitalt literate. Ser selvsagt at siden jeg er nokså datakyndig, så har jeg mulighet til å bruke spennvidden som ligger innenfor IKT for at elevene også kan bruke "verktøyet" aktivt i sin læring.
Jeg kommer nok igjen til å ta frem bloggingen for elevene mine. Siden jeg har gjort det selv, kan jeg se mange fordeler. Sist gang jeg brukte blogging for elevene mine, hadde ikke jeg selv blogget. Tror det blir litt annerledes nå.
Jeg har de siste årene hatt meget stort utbytte av at andre deler. At andre bruker tiden sin til å legge ut kommentarer på blogger, twitter, del og bruk osv. Jeg er med i mange ulike digitale "grupper" online, men jeg husker spesielt for 3-4 år siden da jeg hadde en læringsskurve som ikke var sann, den helgen jeg bestemte meg for å gjøre meg kjent innenfor Twitter verden. Jeg brukte mange timer til å se igjennom linker, artikler etc som andre kommenterte. Jeg har siden brukt Twitter for å følge nyhets strømmer fra konferanser, hendelser eller tema og er alltid mektig imponert over at det er så utrolig mange flinke mennesker som øser av sin kunnskap.
Resten av denne helgen går med til vurdering av mange engelske tekster fra en 8. klasse. Gleder meg nå til å dypdykke litt i deres kompetanse og gleder meg til å tenke ut hvordan de er i ferd med å bli digitalt literate. Ser selvsagt at siden jeg er nokså datakyndig, så har jeg mulighet til å bruke spennvidden som ligger innenfor IKT for at elevene også kan bruke "verktøyet" aktivt i sin læring.
Jeg kommer nok igjen til å ta frem bloggingen for elevene mine. Siden jeg har gjort det selv, kan jeg se mange fordeler. Sist gang jeg brukte blogging for elevene mine, hadde ikke jeg selv blogget. Tror det blir litt annerledes nå.
lørdag 19. november 2011
Stadig på leit...
Lørdag morgen er jo min dag for oppdatering og jeg kom idag til å studere/lese om en konferanse holdt i England for 2 dager siden: Innovation in Education conferense. Og gårsdagens The Guardian ble det skrevet en artikkel om emnet, "How to takle innovation in education". Denne artikkelen tar for seg mange av våre spørsmål og ihvertfall emnet for modulen vi arbeider med på Skoleleder studiet. Åpningen av artikkelen setter standarden for hva som kommer: "Technology offers the chance to re-imagine teaching, speakers at the Innovation in Education conference found." Dette samsvarer også hva Halvorsen skisserer i sin artikkel: "IKT og skolen - en skisse til aktivitetsteoretisk analyse", hvor IKT i skolen ikke bare dreier seg om fag og IKT, men det er noe kvalitativt mer noe. Og analysemodellen som Halvorsen bruker for å kunne fremstille den kompleksiteten skolene står overfor når vi skal arbeide med (bygger på Engeström 2001) hvor noen av forutsetningene for arbeid med IKT i skolen kan analyseres.
Jeg har også brukt mye Halvorsens skille mellom digital kompetanse og ferdigheter i bruk av digitale verktøy, når jeg snakker med skolefolk om IKT. Innenfor dette ligger også det å kanskje være villig til å se helt nytt på hva læring er. "True innovation isn't about the sophistication of your technology, discussion at a Q+A session concluded, but is about an unstinting willingness to welcome new approaches into classrooms." (Fra How to takle innovation in education) Vi må tenke nytt, IKT er ikke bare å sette strøm på noe vi allerede gjør. Jeg tror mange allerede er begynt å tenke annerledes, og andre er enig i at IKT er noe kvalitativt nytt. Men det store spørsmålet er jo hvordan implementere og arbeide med det?
Vi jobber i team, vi forsøker å initiere ny bruk, vi forsøker å holde fokus, vi forsøker å lede, men det er en missing link et eller annet sted. Det skjer jo lite?? Eller er det bare så store endringer at det må ta tid?
"Stephen Breslin, chief executive of FutureLab, looked at how difficult it is for novel approaches in teaching to translate from small, disconnected pilots to mainstream practice. A reliable driver of true innovation, he said, is need." (Fra How to takle innovation in education)
Ja, vi har mange som har gode ideer og jobber utrolig kreavtivt og jeg ser at mange får det til. Men hvordan bevege massene? Det er jo det vi har lest om og studert og blogget om....
"It also means school leaders being open to new ideas, and positively keen to foster the dynamism and creativity teachers and pupils face, as they work increasingly as co-learners in a fast-changing education journey." (Fra How to takle innovation in education) Jeg forsøker jo! Men er det nok?
Referanse:
- "How to takle innovation in education", The Guardian, Friday 18th November, Louise Tickle
- Halvorsen, K.A. (2007) IKT og skolen - en skisse til aktivitetsteoretisk analyse. I Haugaløkken og HOel. Gjennom ordene. Trondheim: Program for lærerutdanning. NTNU
torsdag 17. november 2011
Pedagogisk lederskap
"Målet er hele tiden å bruke teknologien for å legge til rette for gode læringsprosesser for elevene. Dette forutsetter nytenkning om hva kunnskap er og hvordan undervisning best kan foregå." Dette sitatet skal være utgangspunktet mitt for fabulering denne gangen. Sitatet er hentet fra studieguiden til denne studiemodulen hvor læringsmålet også er: Pedagogisk lederskap er derfor et hovedfokus i denne modulen.
Hvor er jeg og min skole i denne prosessen og hvor går veien videre for meg?
Jeg har vel vært over normalt interessert i data siden jeg kjøpte min første datamaskin i 1989. Jeg brukte hele studielånet mitt, 27.000, på en datamaskin da jeg begynte å studere. Jeg følte meg ganske så vågal og kjøpte blant annet en maskin hvor jeg hadde mulighet til orange skrift! Siden har jeg hele tiden brukt maskinen, i begynnelsen fordi det innebar en del forenkling når jeg skrev tekster og skulle gjøre rettelser etc. En avansert skrivemaskin, hvor jeg nok bare satt strøm på ting som en hadde gjort før. I dag har bruk av datamaskinen fått en helt ny kvalitativ bruk. Dette gjelder nok ikke bare innen undervisningssektoren. Innen mange andre sektorer kan vi nok si at utviklingen kanskje har gått raskere og jeg har noen ganger lurt på hvorfor det.
Hvis vi ser innenfor dagligvarehandelen har nok alle idag datamaskiner som "kassaapparat", hvor de ikke bare summerer og skriver kassalapp, men avanserte maskiner som alle ansatte må ta ibruk. Det finnes ikke et alternativ som ansees som like effektivt. Innen bak/finans er det akkurat det samme, du får ikke en finans megler til å sitte med en kalkulator, når de kan arbeide med avansert programvare på en datamaskin. Mulighetene datamaskinen gir, med oversikt, kalkuleringer, minne, visualisering etc. er mye bedre enn en hadde muligheter til tidligere. En ser fordeler bruk av datamaskinen gir. En har vel gjerne ingen reelle muligheter til å la vær å ta det i bruk.
I utgangspunktet så har ikke utdanningssektoren heller ikke mulighet til å la vær å ta ibruk IKT(jfr. femte grunnleggende ferdighet i K06). Men kanskje i det daglige så har en kunnet drive undervisning og læring uten data, men vi ser mer og mer at en ikke vil tilbake til livet helt uten datamaskinen. Forenklingen av noen arbeidsoppgaver gjør at mange nå ser at det ikke er noen vei tilbake. Men hvorfor har vi ikke kommet lengre? Er det det at IKT representerer en helt ny dimensjon innen læring? (jfr. TPACK modellen) Er det her den største utfordringen ligger? Og da kan jeg gå tilbake til utgangspunktet mitt: "nytenkning omkring hva kunnskap er...." Her må vi som ledere være pådrivere, ikke bare i ordet, men også i handling. Ikke være eksperten, men ha "peiling". Vise selv at en er villig til å lære? Jeg er jo villig til å lære og jeg har litt "peiling", men er det nok? Nei, trykket og intensiteten må opprettholdes over tid. Vi må være klar over kompleksiteten vi står overfor innen skolesektoren. (Jfr. Erstad og Hauge kap 12) Ydmykheten overfor utfordringene hver enkelt lærer står overfor og hele organisasjonen skal igjennom, må være tilstede sammen med iveren og entusiasmen.
Veien fremover er ihvertfall ikke som en tysk motorvei, hvor farten er stor og veien bred. Det pedagogiske lederskap går igjennom å la lærer få økte kunnskaper og jeg ser mer og mer at blanding mellom krav og gulrot er veien for oss. Hos oss er ledelsen helt klar på bruk av data, ikke alle er like digitalt kompetente, men ingen stiller spørmål om en skal ta det i bruk mer enn idag. Vi "presser" litt mer på enn før. Lærernes kunnskaper kan synes å være mer og mer viktig. Lærerne må oppleve at de får lov til å øve seg. Øve seg i pedagogisk bruk i klassene, øve seg til å bli sikrere, øve seg til å oppleve mestring, øve seg til å våge å tørre å feile! Der ligger min pedagogiske utfordring fremover...
Litteratur:
Erstad, Ola og Hauge, Trond: Skoleutvikling og digitale medier. 2011
lørdag 12. november 2011
Skulle ønsket at jeg var der...
....på Lillestrøm selvsagt. På Skolen i digital utvikling - skolelederkonferansen. Det er alltid nyttig å være der personlig, møte andre mennesker, ansikt til ansikt. Se hvordan de du har lest om, ser ut. Se hvor de sitter seg i salen, kanskje gå bort og si at du er takknemlig for at de er så inspirerende. Denne "nære" kontakten er alltid god.
Men denne gangen var jeg ikke på Lillestrøm. Hadde faktisk fått klarsignal fra rektor, men valgte å være med på Fagdagen til Bergen kommune. Alle lærere i Bergen Kommune var samlet til Fagdag, fredag 11. november. Det var parallellsesjoner å velge mellom og noe som var obligatorisk. En kjempefin dag! 3000 lærere samlet i Bergen sentrum. Denne dagen tror jeg gjorde noe med mange av oss. Thomas Nordal snakket om skoleledelse, alltid nyttig å høre på en som er klar i sin tale og kan stoffet sitt. Jeg anbefaler alle som ikke har fått oppleve denne inspirerende mannen å se igjennom et foredrag han hadde for Udir i 2009. Jeg valgte også å gå på en sesjon om IKT i skolen, hvor Rune Krumsvik, professor ved UiB, blant annet viste hva elever mener er den faktoren som gjør at de holder på med utenomfaglige ting på data i skoletimer. Rune Krumsvik viser til en undersøkelse som kom ut 11.11 (samme dag som han holdt foredraget) som er gjort i Rogaland Kommune, blant elever på videregående skole. (Jeg har enda ikke fått navnet på den.) Vi ble i salen spurt om hva vi mente var den viktigste faktoren til utenomfaglig PC bruk. Han hadde noen kategorier å velge mellom:
Motivasjonen til eleven
Læreren sin evne til klasseledelse
Kvalitet på undervisningsopplegget
Læreren sin digitale kompetanse
I salen var det noen lunde jevnt fordelt mellom de tre første, noen få valgte den siste.
Men det som Krumsvik viser til i sin undersøkelse fra Rogaland er at elevene sier selv at en av de faktorene som spiller inn på om de holder på med andre ting enn fag, er lærerens digitale kompetanse. Hvor de oftere lot seg friste til å gå inn på applikasjoner, spill, sosiale medier etc. hvis læreren ikke var digitalt kompetent. Elevene mener altså at lærernes digitale kompetanse hindrer god IKT-bruk. Dette må vi som skoleledere virkelig ta alvorlig.
Krumsvik tok også en annen undersøkelse blant oss skolefolk i salen, hvor han spurte hva salen mente var den faktoren som var det største hinderet for å arbeide digitalt i skolen. Av de kategoriene han la frem, mente 52% av skolefolkene i salen at manglende/ødelagt utstyr hindret god bruk av IKT. Dette er også et viktig forhold for skoleledere å ta med seg. Fordi at de lærerne som strever litt i utgangspunktet vil føle/oppleve at den digitale barrièren vil bli enda større når ting ikke fungerer. Noen av mine kolleger sier at de først ikke føler seg helt trygg i bruk at IKT, men denne følelsen blir forsterket når noe går galt. De vil heller ikke utsette seg for det å stå foran elevene og vise at de ikke skjønner hva som eventuelt er galt.
Selv om jeg ikke reiste til Lillestrøm, så har jeg hatt muligheten til å delvis følge med. Jeg leser alltid samskrivingsdokumenter som oftest blir lagt ut etter slike konferanser, samtidig som jeg går igjennom Twitterstrømmen (#sdu11). Der leser jeg blant annet om hvordan Drammen kommune som skoleeier virkelig har tatt på alvor digital kompetanse og har løftet dette til skoleeier nivå. Ikke bare det at alle skoler skal satse på IKT, men hvor skoleeier har laget en felles IKT plan (som er verdt en titt) for alle skolene og hvor de er meget aktiv i å utvide dataparken. De satser blant annet på å raskt skifte ut utstyr som ikke fungerer, og om det tar lang tid, kjøpes nytt. (Tid er penger) Her kjenner jeg ofte frustrasjon på egen skole og mye tid går vekk til å ordne i en datapark som hele tiden "lever sitt eget liv", som dataansvarlig for oss ofte beskriver det som. Samtidig er det treghet i systemet når det gjelder bruk av programmer, fordi kommunen vår skal "pakke" alle programmer sentralt, etter at de er godkjent, og det tar tid!
Men denne gangen var jeg ikke på Lillestrøm. Hadde faktisk fått klarsignal fra rektor, men valgte å være med på Fagdagen til Bergen kommune. Alle lærere i Bergen Kommune var samlet til Fagdag, fredag 11. november. Det var parallellsesjoner å velge mellom og noe som var obligatorisk. En kjempefin dag! 3000 lærere samlet i Bergen sentrum. Denne dagen tror jeg gjorde noe med mange av oss. Thomas Nordal snakket om skoleledelse, alltid nyttig å høre på en som er klar i sin tale og kan stoffet sitt. Jeg anbefaler alle som ikke har fått oppleve denne inspirerende mannen å se igjennom et foredrag han hadde for Udir i 2009. Jeg valgte også å gå på en sesjon om IKT i skolen, hvor Rune Krumsvik, professor ved UiB, blant annet viste hva elever mener er den faktoren som gjør at de holder på med utenomfaglige ting på data i skoletimer. Rune Krumsvik viser til en undersøkelse som kom ut 11.11 (samme dag som han holdt foredraget) som er gjort i Rogaland Kommune, blant elever på videregående skole. (Jeg har enda ikke fått navnet på den.) Vi ble i salen spurt om hva vi mente var den viktigste faktoren til utenomfaglig PC bruk. Han hadde noen kategorier å velge mellom:
Men det som Krumsvik viser til i sin undersøkelse fra Rogaland er at elevene sier selv at en av de faktorene som spiller inn på om de holder på med andre ting enn fag, er lærerens digitale kompetanse. Hvor de oftere lot seg friste til å gå inn på applikasjoner, spill, sosiale medier etc. hvis læreren ikke var digitalt kompetent. Elevene mener altså at lærernes digitale kompetanse hindrer god IKT-bruk. Dette må vi som skoleledere virkelig ta alvorlig.
Krumsvik tok også en annen undersøkelse blant oss skolefolk i salen, hvor han spurte hva salen mente var den faktoren som var det største hinderet for å arbeide digitalt i skolen. Av de kategoriene han la frem, mente 52% av skolefolkene i salen at manglende/ødelagt utstyr hindret god bruk av IKT. Dette er også et viktig forhold for skoleledere å ta med seg. Fordi at de lærerne som strever litt i utgangspunktet vil føle/oppleve at den digitale barrièren vil bli enda større når ting ikke fungerer. Noen av mine kolleger sier at de først ikke føler seg helt trygg i bruk at IKT, men denne følelsen blir forsterket når noe går galt. De vil heller ikke utsette seg for det å stå foran elevene og vise at de ikke skjønner hva som eventuelt er galt.
Selv om jeg ikke reiste til Lillestrøm, så har jeg hatt muligheten til å delvis følge med. Jeg leser alltid samskrivingsdokumenter som oftest blir lagt ut etter slike konferanser, samtidig som jeg går igjennom Twitterstrømmen (#sdu11). Der leser jeg blant annet om hvordan Drammen kommune som skoleeier virkelig har tatt på alvor digital kompetanse og har løftet dette til skoleeier nivå. Ikke bare det at alle skoler skal satse på IKT, men hvor skoleeier har laget en felles IKT plan (som er verdt en titt) for alle skolene og hvor de er meget aktiv i å utvide dataparken. De satser blant annet på å raskt skifte ut utstyr som ikke fungerer, og om det tar lang tid, kjøpes nytt. (Tid er penger) Her kjenner jeg ofte frustrasjon på egen skole og mye tid går vekk til å ordne i en datapark som hele tiden "lever sitt eget liv", som dataansvarlig for oss ofte beskriver det som. Samtidig er det treghet i systemet når det gjelder bruk av programmer, fordi kommunen vår skal "pakke" alle programmer sentralt, etter at de er godkjent, og det tar tid!
lørdag 5. november 2011
Skoleleder - hvordan øke forståelsen for Homo Zappiens blant lærerne?
Som skoleleder må jeg forsøke å øke lærernes forståelse for Homo Zappiens (begrepet fra Veen og Vrakking 2006), ikke bare begrepet, men også hvordan en Homo Zappiens lever livet sitt.
Som de sier i artikkelen: "We will call this generation Homo zappiens, a seemingly new species that acts in a global cyber culture relying on multimedia." (Vreen og Vrakking 2006, s. 173 i Kompendium Modul 7) Selv om Homo zappiens er født inn i denne verden, tror jeg andre grupper også nå har lært å "tilpasse" seg denne multimedia verdenen og utvikler den og bruker den kanskje vel så aktivt som Homo zappiens. Men, jeg tror ikke alle er der og jeg tror at for lærere er det utrolig viktig å kunne ha kunnskap om denne verden om de selv ikke har tatt innover seg alt i denne verden.
Nå tar jeg for gitt at all ungdom er en Homo Zappiens og jeg tror som Kjell Atle sa i sin kommentar at kanskje Veen idealiserer begrepet litt mye, uten å problematisere det i tilstrekkelig grad. Samt at jeg tror at gapet mellom "de" (Homo Zappiens) og "oss" ikke alltid er så stort som artikkelen vil ha det til. Selvsagt er det barn/ungdom som ikke er like mye Homo zappiens, men jeg tror som det blir sagt at: "Most of them do not show particular interest in technology itself, they just use it".(Vreen og Vrakking 2006, s. 176 i Kompendium Modul 7) Kanskje noe av forskjellen mellom "dem" og "oss" ligger her? De tenker kanskje ikke så mye over bruken og problematiserer ikke så mye, men tar det i bruk. "De" leser ikke instrukser, men leker seg igjennom programmer.
En påstand i artikkelen er at "de" har utviklet kunnskap om hvordan velge ut informasjon til bruk, det å se forskjellen mellom god og dårlig informasjon. Her kan jeg bare kommentere ut fra egne erfaringer og har ingen forskning bak meg, men jeg opplever at jeg må lære elever å se forskjell på url adresser, se forskjell på hvem som er "utgiver" og tenke over validiteten i informasjonen. Er dette også andres erfaringer?
Jeg tenker som skoleleder at ja! elever kan mye og forventer mye av "ny" teknologi, men vi må hjelpe de til å sortere, vi må hjelpe de med etisk perspektiv, og tanker omkring sin læringen og brukt av IKT. Dette punktet blir viktig fremover. Men da må jeg som leder også legge til rette for at lærere også kan dette, at lærere også kan tenke kritisk omkring bruken (og da mener jeg at de må ta avgjørelser på et valid grunnlag og ikke med synsing).
En side av databruk som kanskje ofte blir undervurdert er spill:-) Men i den senere tid har forskning vist at det kan være gunstig for barn å spille dataspill. Leste nettopp en artikkel om at barns fantasi blir utviklet ved spilling (husker dessverre ikke hvor jeg leste det). I artikkelen til Vreen og Vrakking trekker de frem at spill kan være utfordrende og utviklende for elever. Det trekkes frem at elever må være aktive, spill er krevende og elever må ha kontroll for å beherske alle utfordringer, samt at elever må ha evne til å leve seg inn i rollene de skal ha. Anbefaler alle å kikke på James Paul Gee og Katie Salem om hva "gaming" kan bidra til i elevers læring. Jeg har anbefalt mange lærere til å spille dataspill, men mange er negative i utgangspunktet, uten å vite hva det er. Skal vi ta valide avgjørelser og vurderinger om hva vi vil elevene skal lære, må vi sette oss inn i det.
Lese artikkelen til Vreen og Vrakking kan være et godt utgangspunkt:-)
Referanse: Vreen, W. and Vrakking, B. (2006). Meeting Homo Zappiens, i Kompendiet for Modul 7.
Som de sier i artikkelen: "We will call this generation Homo zappiens, a seemingly new species that acts in a global cyber culture relying on multimedia." (Vreen og Vrakking 2006, s. 173 i Kompendium Modul 7) Selv om Homo zappiens er født inn i denne verden, tror jeg andre grupper også nå har lært å "tilpasse" seg denne multimedia verdenen og utvikler den og bruker den kanskje vel så aktivt som Homo zappiens. Men, jeg tror ikke alle er der og jeg tror at for lærere er det utrolig viktig å kunne ha kunnskap om denne verden om de selv ikke har tatt innover seg alt i denne verden.
Nå tar jeg for gitt at all ungdom er en Homo Zappiens og jeg tror som Kjell Atle sa i sin kommentar at kanskje Veen idealiserer begrepet litt mye, uten å problematisere det i tilstrekkelig grad. Samt at jeg tror at gapet mellom "de" (Homo Zappiens) og "oss" ikke alltid er så stort som artikkelen vil ha det til. Selvsagt er det barn/ungdom som ikke er like mye Homo zappiens, men jeg tror som det blir sagt at: "Most of them do not show particular interest in technology itself, they just use it".(Vreen og Vrakking 2006, s. 176 i Kompendium Modul 7) Kanskje noe av forskjellen mellom "dem" og "oss" ligger her? De tenker kanskje ikke så mye over bruken og problematiserer ikke så mye, men tar det i bruk. "De" leser ikke instrukser, men leker seg igjennom programmer.
En påstand i artikkelen er at "de" har utviklet kunnskap om hvordan velge ut informasjon til bruk, det å se forskjellen mellom god og dårlig informasjon. Her kan jeg bare kommentere ut fra egne erfaringer og har ingen forskning bak meg, men jeg opplever at jeg må lære elever å se forskjell på url adresser, se forskjell på hvem som er "utgiver" og tenke over validiteten i informasjonen. Er dette også andres erfaringer?
Jeg tenker som skoleleder at ja! elever kan mye og forventer mye av "ny" teknologi, men vi må hjelpe de til å sortere, vi må hjelpe de med etisk perspektiv, og tanker omkring sin læringen og brukt av IKT. Dette punktet blir viktig fremover. Men da må jeg som leder også legge til rette for at lærere også kan dette, at lærere også kan tenke kritisk omkring bruken (og da mener jeg at de må ta avgjørelser på et valid grunnlag og ikke med synsing).
En side av databruk som kanskje ofte blir undervurdert er spill:-) Men i den senere tid har forskning vist at det kan være gunstig for barn å spille dataspill. Leste nettopp en artikkel om at barns fantasi blir utviklet ved spilling (husker dessverre ikke hvor jeg leste det). I artikkelen til Vreen og Vrakking trekker de frem at spill kan være utfordrende og utviklende for elever. Det trekkes frem at elever må være aktive, spill er krevende og elever må ha kontroll for å beherske alle utfordringer, samt at elever må ha evne til å leve seg inn i rollene de skal ha. Anbefaler alle å kikke på James Paul Gee og Katie Salem om hva "gaming" kan bidra til i elevers læring. Jeg har anbefalt mange lærere til å spille dataspill, men mange er negative i utgangspunktet, uten å vite hva det er. Skal vi ta valide avgjørelser og vurderinger om hva vi vil elevene skal lære, må vi sette oss inn i det.
Lese artikkelen til Vreen og Vrakking kan være et godt utgangspunkt:-)
Referanse: Vreen, W. and Vrakking, B. (2006). Meeting Homo Zappiens, i Kompendiet for Modul 7.
lørdag 29. oktober 2011
Homo Zappiens forsvant litt....
Jeg sitter hjemme en lørdag morgen, ro og fred i huset, ikke
annet er planlagt for dagen enn å skrive et innlegg på bloggen min. Jeg hadde i
utgangspunktet tenkt å fabulere litt rundt artikkelen “Meeting Homo zappiens”
(Veen og Vrakking 2006). Denne artikkelen er interessant, men også en artikkel
jeg har lyst til å diskutere…
.
Men nå vil jeg fortelle litt om min digitale morgen. Elevene
mine presenterte et emne i engelsken i går og denne morgenen fører jeg først
kommentarer og vurderinger inn på Itslearning. Elevene er nå vant til å få sine
vurderinger raskt og på itslearning. (Bruken av karakterboken på itslearning er
obligatorisk på vår skole og mulighetene er mange.) Videre legger jeg ut noen
meldinger til avdelingen min om interessante artikler jeg anbefaler de å lese.
Alt dette er på Itslearning.
Jeg
oppdaterer deretter meg på Facebook, ser hva mine venner i verden holder på
med. Der ligger det noen meldinger, en fra Kypros og en fra Estland, som jeg
svarer på. Det er skolefolk som har spørsmål om jeg vil være med i Comenius
prosjekt, men de er også mine venner, så jeg skriver litt tilbake om hva jeg
holder på med, både privat og på jobben. Jeg oppdaterer meg også på engelske
aviser (må jo det som engelsk lærer), jeg følger også mange (“liker sider”)grupper
og institusjoner som er interessert i skoleutvikling og IKT rundt i verden. En
og annen personlig oppdatering kommer også i rekken. Ser at en venn av meg i
USA er på vei til sitt første marathon i Washington D.C. Kanskje jeg ikke
greier å skille jobb og personlig liv, men for meg gjør ikke det noe. Leser på siden til “William Shakespeare, Infamous poet and playwrigth” litt av Hamlet og nyter ordene, noe som alltid er godt. Videre leser jeg oppdateringene på “TeachingEnglish.BritishCouncil”
sin side. God faglig oppdatering ;-)
Jeg kikker også alltid innom en av mine
favoritter TED, men i dag finner jeg ikke en video jeg vil kikke på. Ferdig på Facebook. Deretter ser jeg igjennom
mailen min og finner noen viktige jobbmail jeg fikk sent fredag kveld. Puster
lettet ut fordi jeg hadde ventet på disse. Lørdagen ser ut som om blir braJ
Etter en liten runde i huset tenker jeg at jeg er klar for å
gyve løs på Homo Zappiens, men ved maskinen tar jeg en tur innom Google + (litt
som Facebook, men for meg er denne kun for faglig oppdatering, akkurat som jeg
bruker Twitter). Der dukker opp
oppdateringer fra Arne Krokan blant annet. Hvor han har lagt ut en lenke til
Jeremy Nixon med interessante tall fra amerikansk økonomi. Og da får jeg med
meg litt utenriks stoff også. Alltid godt for en statsviter. Videre leser jeg
oppdateringer fra blant annet Rune Mattiesen, som skriver om IKT i videregående
skole og har lagt ut en lenke til CBS news og en reportasje om autisme og apps.
Interessant! Anbefaler alle å se den. Denne videoen er også en faglig
oppdatering for meg, men også av interesse fordi dette handler om å gjøre
hverdagen bedre for mennesker. Dette er bare rett og slett oppdatering for
sjelen min.
Videre nedover nyhetsstrømmen ser jeg også fra Dalai Lama at han har holdt et
lite innlegg om det å være forsiktig med bruk av våre naturressurser, også i et
etisk perspektiv. En annen som kommer med mange innlegg er Howard Rheingold,
mye morsomt å lese.
Etter kanskje 2 timer til sammen (kanskje mye for mange?)
føler jeg at jeg har hatt en god formiddag. Tenker at kanskje dette er noe å
dele med andre? Fordi min oppdatering, både faglig og sosialt de siste timene
har vært mulig fordi andre mennesker rundt omkring i verden er villig til å
dele med blant annet meg. Andre mennesker hjelper meg til å finne interessante
historier, de har allerede gjort en del jobb med å se igjennom blogger, aviser,
tv og andre medier, for å dele det de finner av interesse med meg.
Skal komme tilbake til Homo Zappiens…. Tror jeg er en, har
jo selvsagt hatt på tv og sett nyheter samtidig som jeg skriver. Facebook er
åpen, itslearning og meldinger fra er besvart innimellom (en elev måtte bare si
seg kjempefornøyd med karakteren sin), Google+ følges og jeg har svart på en
del sms, min datters lag har vunnet to kamper idag.......
tirsdag 18. oktober 2011
Jeg gledet meg gjennom influensa smertene
Selvsagt måtte jeg bli syk i høstferien og influensaen slo meg i bakken. (Må lære å skrive egenmelding..) - men hadde jo lyst å lese litt. Bladde litt i kompendiet og kom over Kjell Atles (Og Oddrun Laaugsands) lille artikkel om skolementor. Tok to paracet til og ville forsøke å lese.... men det gikk jo raskt. For meg deilig i influensarusen.
Artikkelen minnet meg på forrige samling, da vår gruppe skulle "være en skole" og ta standpunkt til noen av spørsmålene i delen av Skolementor programmet. Da var det litt latter og diskusjoner....
Vel hjemme fra samling tok jeg dette opp på ledermøte og joda, rektor var vel enig om at vi måtte benytte oss av dette verktøyet. Det skulle gjøres i løpet av høsten.
Så setter influensaen inn og jeg blar hvileløst igjennom kompendiet og finner den nevnte artikkelen og leser....hvorpå jeg gledet meg til å bi frisk (ligger i sengen i skrivende stund) for å sette igang. For dette ser jeg at vi kan ha stor nytte av for å bli "den digitalt kompetente skole" (Se artikkelen for litt begrepsavklaring). Leser om de som har brukt verktøyet, leser hva det kan brukes til og lurer på om dette er min skoles "missing link"? Er det det at vi skal få et overordnet syn på vår egen skoles digitale kompetanse og satt tanker i system som skal hjelpe? Her er det jo ekspansiv læring og det høres jo bra ut. Fra sykesengen på fjellet sender jeg mail til Senteret for IKT i utdanning om vi kunne få passord og tro meg, det tok 5 min med en fin liten hilsen og jeg hadde passord!
Karer meg ned fra fjellet og holdt selvsagt digital kontakt med ledelsen på jobben igår. Avtaler at nå må dette gjøres, kanskje vi skal gjøre det sammen på storskjerm i store auditorium, ledelsen og representanter fra IKT? Jeg tror det blir bra.
Gleder meg til neste uke: frisk og vi skal gjennomføre Skolementor:-)
Referanse: "Digital kompetent skole?" Skolementor som verktøy for skoleledelsen. Oddrun Lugsand og Kjell Atle Halvorsen i Kompendium til Modul 7.
Artikkelen minnet meg på forrige samling, da vår gruppe skulle "være en skole" og ta standpunkt til noen av spørsmålene i delen av Skolementor programmet. Da var det litt latter og diskusjoner....
- Det viste at forskjellene mellom skoler i dette landet er utrolig store. Vi snakket ikke bare om forskjellige planter, men tror også ulike solsystem var inne i bildet....
- Det viste at skolene hadde lagt vekt på ulike forhold/tema rundt det digitale.
- Jeg ble fullstendig klar over at jeg hadde myyyye å ta tak i når jeg kom hjem. Trodde vel egentlig av vi var ganske så oppegående, men det var bare på noen av hovedområdene i Skolementor.
Vel hjemme fra samling tok jeg dette opp på ledermøte og joda, rektor var vel enig om at vi måtte benytte oss av dette verktøyet. Det skulle gjøres i løpet av høsten.
Så setter influensaen inn og jeg blar hvileløst igjennom kompendiet og finner den nevnte artikkelen og leser....hvorpå jeg gledet meg til å bi frisk (ligger i sengen i skrivende stund) for å sette igang. For dette ser jeg at vi kan ha stor nytte av for å bli "den digitalt kompetente skole" (Se artikkelen for litt begrepsavklaring). Leser om de som har brukt verktøyet, leser hva det kan brukes til og lurer på om dette er min skoles "missing link"? Er det det at vi skal få et overordnet syn på vår egen skoles digitale kompetanse og satt tanker i system som skal hjelpe? Her er det jo ekspansiv læring og det høres jo bra ut. Fra sykesengen på fjellet sender jeg mail til Senteret for IKT i utdanning om vi kunne få passord og tro meg, det tok 5 min med en fin liten hilsen og jeg hadde passord!
Karer meg ned fra fjellet og holdt selvsagt digital kontakt med ledelsen på jobben igår. Avtaler at nå må dette gjøres, kanskje vi skal gjøre det sammen på storskjerm i store auditorium, ledelsen og representanter fra IKT? Jeg tror det blir bra.
Gleder meg til neste uke: frisk og vi skal gjennomføre Skolementor:-)
Referanse: "Digital kompetent skole?" Skolementor som verktøy for skoleledelsen. Oddrun Lugsand og Kjell Atle Halvorsen i Kompendium til Modul 7.
mandag 10. oktober 2011
Jeg vil ikke sove!
"Are we awake to the world we're building, or are we merely asleep in life's waiting room?" Howard Rheingold Dette sitatet gjør noe med meg. Jeg tenker både at vi skal selv være med på å forme verden, selv med dens uforutsigbarhet og ihvertfall ikke sitte så sidelinjen og ikke delta, men bare vente. Vi kan ikke vente så mye lengre, IKT skipet har landet og vi må ta det på alvor og gjøre utviklingen til vår utvikling (kjente at den ble litt pompøs, men allikevel..)
Er vi redd? Er det det at vi ikke bryr oss? Finner vi det ikke nyttig? Arne Krokan beskriver en verden i et innlegg på egen blogg om sosiale medier på/i skolen. Han refererer til blant annet at en journalist har snakket med 30 lærere hvorav 20 sier at de ikke er på Facebook. En sier at det er nok at kona er der.. Men har vi "plikt" til å følge med, blir mitt spørsmål? Personlig vil jeg svare umiddelbart ja. Som lærer og ansatt i skolen, i en viktig institusjonen med et samfunns mandat. For å referere til både formålsparagrafen i opplæringsloven, og andre utredninger etc om skolen, både fra nasjonalt og fra lokalt nivå, så fremheves det at skolen skal utdanne elever til yrker som fremdeles ikke finnes.
Den digitale kompetanse som femte grunnleggende basisferdighet viser også at det egentlig satses på IKT. Vi i skolen må arbeide bedre enn vi gjør nå. (Litt ris til egen...) Og jeg kommer tilbake til hva er det som gjør at vi kanskje "sover" litt? Eller er det bare det at vi gjør så godt vi kan, men den kompleksitet og det informasjonsmangfoldet utfordrer skolen på med et slikt press at vi ikke greier mer enn vi gjør idag? Carl F. Dons beskriver begrepet literacy (Dons, 2006) og at digital kompetanse er noe mer enn digital kunnskap. Jeg ser i den refererte artikkelen at literacy begrepet kan være utfordrende for en del lærere. Og som Dons sier: "Noe av problemet er vel at vi her har en generasjonskløft hvor mange lærere er preget av usikkerhet og angst knyttet til IKT og literacy ". (Dons, 2006 s. 18 i kompendiet) Men hvor har vi som skoleledere vært om vi ikke har greid å hjelpe lærerne til å bryte ned denne kløften? Hvor har vi vært for å fremme den digitale kompetanse og gjøre lærerne til å mestre sin digitale literacy? Jeg mener at det på mange måter har sviktet her. Både fra skoleeiers side og fra skoleledernes side. "Ansvaret for å realisere målene ligger hos skoleeier og på skolene." (Halvorsen, 2007, s. 52 i kompendiet). Jeg er helt enig i dette og ansvaret har slik jeg har opplevd det, blitt skjøvet over på lærerne i mange tilfeller. Fordi: skolelederne ikke selv er literate......
Men tilbake til det Dons artikkel så synes jeg det også er ganske så interessant at de unges medielæring både er mer differensiert og avansert utenfor skolen enn innenfor skolen. På skolen er det ofte de grunnleggende ferdigheter som blir arbeidet med. Dette beskriver Halvorsen (2007, s. 57 i kompendiet, hentet fra Erstad 2005) som blant annet det å kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin. Men digital kompetanse er jo så mye mer; dannelsesbegreper i forhold til deling og samarbeid, det å skape og kreere osv. Hva gjør vi i skolen med våre utfordringer om vi skal trekke begrepet så langt som Stables; "To be iliterate is to be less than fully human." ?(i Dons, 2006, s. 17 i kompendiet) Utdanner vi bare delvis "human" elever?
Er vi redd? Er det det at vi ikke bryr oss? Finner vi det ikke nyttig? Arne Krokan beskriver en verden i et innlegg på egen blogg om sosiale medier på/i skolen. Han refererer til blant annet at en journalist har snakket med 30 lærere hvorav 20 sier at de ikke er på Facebook. En sier at det er nok at kona er der.. Men har vi "plikt" til å følge med, blir mitt spørsmål? Personlig vil jeg svare umiddelbart ja. Som lærer og ansatt i skolen, i en viktig institusjonen med et samfunns mandat. For å referere til både formålsparagrafen i opplæringsloven, og andre utredninger etc om skolen, både fra nasjonalt og fra lokalt nivå, så fremheves det at skolen skal utdanne elever til yrker som fremdeles ikke finnes.
Den digitale kompetanse som femte grunnleggende basisferdighet viser også at det egentlig satses på IKT. Vi i skolen må arbeide bedre enn vi gjør nå. (Litt ris til egen...) Og jeg kommer tilbake til hva er det som gjør at vi kanskje "sover" litt? Eller er det bare det at vi gjør så godt vi kan, men den kompleksitet og det informasjonsmangfoldet utfordrer skolen på med et slikt press at vi ikke greier mer enn vi gjør idag? Carl F. Dons beskriver begrepet literacy (Dons, 2006) og at digital kompetanse er noe mer enn digital kunnskap. Jeg ser i den refererte artikkelen at literacy begrepet kan være utfordrende for en del lærere. Og som Dons sier: "Noe av problemet er vel at vi her har en generasjonskløft hvor mange lærere er preget av usikkerhet og angst knyttet til IKT og literacy ". (Dons, 2006 s. 18 i kompendiet) Men hvor har vi som skoleledere vært om vi ikke har greid å hjelpe lærerne til å bryte ned denne kløften? Hvor har vi vært for å fremme den digitale kompetanse og gjøre lærerne til å mestre sin digitale literacy? Jeg mener at det på mange måter har sviktet her. Både fra skoleeiers side og fra skoleledernes side. "Ansvaret for å realisere målene ligger hos skoleeier og på skolene." (Halvorsen, 2007, s. 52 i kompendiet). Jeg er helt enig i dette og ansvaret har slik jeg har opplevd det, blitt skjøvet over på lærerne i mange tilfeller. Fordi: skolelederne ikke selv er literate......
Men tilbake til det Dons artikkel så synes jeg det også er ganske så interessant at de unges medielæring både er mer differensiert og avansert utenfor skolen enn innenfor skolen. På skolen er det ofte de grunnleggende ferdigheter som blir arbeidet med. Dette beskriver Halvorsen (2007, s. 57 i kompendiet, hentet fra Erstad 2005) som blant annet det å kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin. Men digital kompetanse er jo så mye mer; dannelsesbegreper i forhold til deling og samarbeid, det å skape og kreere osv. Hva gjør vi i skolen med våre utfordringer om vi skal trekke begrepet så langt som Stables; "To be iliterate is to be less than fully human." ?(i Dons, 2006, s. 17 i kompendiet) Utdanner vi bare delvis "human" elever?
søndag 25. september 2011
Ja, til begge to som kommenterte forrige innlegg. Og i TPACK fant jeg mye som gav meg en bedre oversikt over hva teknologi er i forhold til både fag og pedagogikk. Ganske klargjørende tekst. Helt enig med deg Berit. ...
Tenker kanskje at ledelse i forhold til IKT på en måte er litt vanskeligere enn annen endring. Når jeg tenker på egne erfaringer... Ser at dette er et ømt punkt for mange på egen skole og kan vel kanskje lure litt på hvorfor... Kan bare referer til at rektor fikk laget en undersøkelse hvor alle lærere skulle fortelle om hva de behersket, kjente til, brukte osv. Dette var en ganske omfattende test og det endte med at 33% av kollegiet ikke svarte. Noen skrev også sinte mailer til rektor og lurte på hvorfor dette var nødvendig! Lurer på om en del følte at de mistet litt respekt og ansikt....Kanskje det er her litt av utfordringen ligger?
Vi arbeider for tiden på min skole med vårt grunnleggende læringssyn og trekker linjer til den type vurdering som gjøres av den enkelte. Dette er et formidabelt arbeid, og mange sier at de har et læringssyn, men hvor dette ikke gjenspeiles i den praksis, de metoder som brukes og den vurderingspraksis som foregår. Hvorfor denne "missing link" mellom teori og praksis? Jeg tror mange oppriktig mener at det er samsvar med det læringssyn som de forfekter og det som gjøres i klasserommet. Og de finner det vanskelig å gå fra kjente former og metoder, til noe annet når de må speile sine egne holdninger mot praksis. Kanskje jeg kan våge å trekke linjene i denne "endrings vegringen" helt til IKT arbeidet? I denne forbindelse kan jeg trekke frem et sitat fra kap. 11 "Læringslandskap i endring - en utfordring for skoleutvikling". Kjenner at jeg vil finne tilbake til de studier dette sitatet referer seg til: "Studier viser at lærere lettere tar i bruk nye digitale medier hvis de kan anvende disse i tråd med sitt eksisterende pedagogiske grunnsyn (Ertmer 2005, Veen 1993)" s. 217.
Hvis jeg trekker sitatet langt kan jeg si at ja, det stemmer med mine erfaringer. Men ikke bare.... Kan jeg trekke den slutning at de som er for formidlingspedagogikk ikke så lett tar i bruk digitale medier hvis de brukes av elever til konstruksjon av kunnskap? Vil det si at lærere som grunnleggende baserer seg på et sosialkonstuktivistisk læringssyn (ikke bare det) lettere tar ibruk IKT i pedagogisk arbeid? Det er nærliggende å trekke denne slutningen, men vet at det er litt vel lettvint.
Tenker kanskje at ledelse i forhold til IKT på en måte er litt vanskeligere enn annen endring. Når jeg tenker på egne erfaringer... Ser at dette er et ømt punkt for mange på egen skole og kan vel kanskje lure litt på hvorfor... Kan bare referer til at rektor fikk laget en undersøkelse hvor alle lærere skulle fortelle om hva de behersket, kjente til, brukte osv. Dette var en ganske omfattende test og det endte med at 33% av kollegiet ikke svarte. Noen skrev også sinte mailer til rektor og lurte på hvorfor dette var nødvendig! Lurer på om en del følte at de mistet litt respekt og ansikt....Kanskje det er her litt av utfordringen ligger?
Vi arbeider for tiden på min skole med vårt grunnleggende læringssyn og trekker linjer til den type vurdering som gjøres av den enkelte. Dette er et formidabelt arbeid, og mange sier at de har et læringssyn, men hvor dette ikke gjenspeiles i den praksis, de metoder som brukes og den vurderingspraksis som foregår. Hvorfor denne "missing link" mellom teori og praksis? Jeg tror mange oppriktig mener at det er samsvar med det læringssyn som de forfekter og det som gjøres i klasserommet. Og de finner det vanskelig å gå fra kjente former og metoder, til noe annet når de må speile sine egne holdninger mot praksis. Kanskje jeg kan våge å trekke linjene i denne "endrings vegringen" helt til IKT arbeidet? I denne forbindelse kan jeg trekke frem et sitat fra kap. 11 "Læringslandskap i endring - en utfordring for skoleutvikling". Kjenner at jeg vil finne tilbake til de studier dette sitatet referer seg til: "Studier viser at lærere lettere tar i bruk nye digitale medier hvis de kan anvende disse i tråd med sitt eksisterende pedagogiske grunnsyn (Ertmer 2005, Veen 1993)" s. 217.
Hvis jeg trekker sitatet langt kan jeg si at ja, det stemmer med mine erfaringer. Men ikke bare.... Kan jeg trekke den slutning at de som er for formidlingspedagogikk ikke så lett tar i bruk digitale medier hvis de brukes av elever til konstruksjon av kunnskap? Vil det si at lærere som grunnleggende baserer seg på et sosialkonstuktivistisk læringssyn (ikke bare det) lettere tar ibruk IKT i pedagogisk arbeid? Det er nærliggende å trekke denne slutningen, men vet at det er litt vel lettvint.
tirsdag 13. september 2011
Skoleledelse og IKT
Er det noe spesielt å tenke på når vi linker ledelse og IKT i forhold til andre spørsmål?
Etter noen dager i Trondheim er jeg ikke så sikker. Mye av diskusjonene dreier seg om endringsledelse generelt, men siden vi er nå i de "digital natives" tidsregning så må skolene endre mye iforhold til sine tidligere arbeidsmåter, holdninger og vyer når det gjelder bruk av datamaskiner. Og i den forbindelse må mye av vår oppmerksomhet rettes mot ledelse og IKT. Så da er jeg tilbake til utgangspunktet: om det er noe spesielt med akkurat IKT og ledelse: Ja, ihvertfall i forhold til tid og krefter som må settes inn for å arbeide med spørsmålet på en god måte. Og la meg ikke glemme nye løsninger.
Etter noen dager i Trondheim er jeg ikke så sikker. Mye av diskusjonene dreier seg om endringsledelse generelt, men siden vi er nå i de "digital natives" tidsregning så må skolene endre mye iforhold til sine tidligere arbeidsmåter, holdninger og vyer når det gjelder bruk av datamaskiner. Og i den forbindelse må mye av vår oppmerksomhet rettes mot ledelse og IKT. Så da er jeg tilbake til utgangspunktet: om det er noe spesielt med akkurat IKT og ledelse: Ja, ihvertfall i forhold til tid og krefter som må settes inn for å arbeide med spørsmålet på en god måte. Og la meg ikke glemme nye løsninger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)